Til kommunedirektør, ordfører og politikere i Midtre Gauldal

Her kommer et hjertesukk fra datter til en mor på 89 år med langtkommet demenssykdom  som fortsatt bor hjemme.

Hvis kommunens mål er «100 år i eget hjem», så må dere sette dere inn i denne gruppens utfordringer.

Jeg har vært pårørende til foreldre med demenssykdom i 15 år. Personer med langtkommet demenssykdom må få en mer verdig avslutning på livet, og da mener jeg heldøgnsplass. Hjemmebasert hjelp holder ikke.

Min mor har ikke innsikt i eget liv lenger. Tidlig ettermiddag ved mørkets frembrudd, blir til natt. Tror kveld er morgen. Kom på besøk ved 17-tiden, da hadde hun tatt natta i stolen sin på stua. Å sove i stolen er noe jeg og hjemmesykepleien mistenker hun gjør flere netter.

Hun kan ha smerter uten at det blir oppdaget før etter flere dager. Hun glemmer å spise og drikke, hun får brakt middag, men den kan vi finne igjen uåpnet. Telefonen er utladet hele tiden. Nøkler forsvinner og døren blir ikke låst.

Så at antall heldøgnsplasser er kuttet så drastisk, er helt uforståelig. Dere som har vært med å bestemme dette, kan ikke ha kunnskap om eller ha satt dere inn i de demenssykes og de pårørendes utfordringer.

Denne pasientgruppen øker med årene, noe vi alle vet, så enda mer uforståelig er kuttet av plasser. Jeg er bekymret og sliten!!

Da nedlegging av Singsås og Soknedal ble offentliggjort, kom det ikke fram at antall plasser på Midtre Gauldal sykehjem skulle kuttes så drastisk.

Tror ikke dere ser alle menneskene og skjebnene som blir lidende, av alle disse kuttene. Kommunen har heller ikke et demensteam eller en demenskoordinator som kan hjelpe oss.

Jeg har brukt utrolig mye tid og energi for å finne ut av hvilke tilbud og hjelp som finnes. 1. november sendte jeg en mail til sjef for helse og velferd, Svein Olav Johnsen, om mine utfordringer og bekymringer, men fikk aldri noe svar. Han har vel forlatt kommunen nå.

Stiller spørsmål til ledere som ikke tar kommunens innbyggere mer på alvor.

Ta oss på alvor og gi våre kjære den omsorg de trenger og fortjener!