Israels brudd på folkeretten overfor det palestinske folk har en lang og smertefull historie, og nå ser vi at landets pågående brutale bombardement av og massedrap på sivile på Gaza tar maktmisbruket til enda et nytt nivå.

BDS (Boycott, Deinvestment, Sanctions) – kampanjen bygger på boikott-kampanjen mot apartheidregimet i Sør-Afrika, som viste oss at boikott både er et effektivt verktøy for å ta avstand fra regimer som begår folkerettsbrudd og et ikke-voldelig virkemiddel i kampen for demokratiske løsninger på konflikt.

Norske kommuner er store innkjøpsaktører, og dagens situasjon aktualiserer spørsmålet om økonomiske sanksjoner og bruk av forbrukermakt som reaksjon på de pågående bruddene på folkeretten og Israels brutalitet.

På denne bakgrunnen fremmes følgende spørsmål:

1.       Vil ordfører ta initiativ til å gjennomgå kommunens innkjøpsrutiner for å avdekke hvorvidt kommunen kjøper varer produsert i Israel?

2.       Vil ordfører ta initiativ til å gjennomgå kommunens eierskap/investeringer for å avdekke hvorvidt kommunen har investert/har eierskap i israelske selskaper?

3.       Om noen av det overnevnte er tilfellet, vil ordfører ta initiativ til å stoppe disse innkjøpene slik at kommunen avstår fra å kjøpe varer og tjenester fra, og å ha investeringer i, selskaper som har virksomhet i landet?