Nå har Bjørn Enge igjen vært frampå med sine usannheter, og jeg ser meg igjen nødt til å kommentere saken. Det er overraskende at han fortsetter med å framstille saken feil, selv etter at kjøpekontraktene nå er gjort offentlig.

Det er løgn når Enge sier «Og så er det en unntaksbestemmelse som jeg og Aune har benyttet der vi har inngått en privatrettslig avtale om hvordan lakseretten skal plasseres». Nei, Bjørn Enge, jeg har aldri vært med på din avgjørelse om å legge fiskeretten til gårdstunet, og jeg har heller aldri uttrykt interesse for, eller fått tilbud om å kjøpe fiskeretten sammen med den eiendommen jeg overtok.

– Første kontakt om salget skjedde i påska 2022. Jeg var da åpen for å kjøpe både jord og skog, men Enge ga beskjed om at noen andre hadde fått tilbud om å kjøpe jorda, skriver Ivar Olav Aune i innlegget. Arkivfoto Foto: Gunn Heidi Nakrem

Første kontakt om salget skjedde i påska 2022. Jeg var da åpen for å kjøpe både jord og skog, men Enge ga beskjed om at noen andre hadde fått tilbud om å kjøpe jorda. Jeg fikk oversendt forslag til kjøpekontrakt fra megler 31.05.22, og i den var det opplistet hva som er med og hva som ikke er med. Her står det blant annet at fiskeretten følger gårdstunet, og dette var første gang fiskeretten var nevnt.

I min kjøpekontrakt er følgende tatt med angående rettigheter:

Kjøper gis følgende rettigheter:

– Vederlagsfri rett til adkomst langs eksisterende gårdsveier og fram til eiendommen. Andel av vedlikehold er kjøpers ansvar.

– Vederlagsfri rett til å benytte dyrket mark langs skogkanten for å få tatt ut ved og tømmer. Nærværende rettighet gjelder i vinterhalvåret når det er tele i grunnen. Den til enhver tid eier av dyrket mark skal holdes skadesløs.

Den til enhver tid gjeldende eier av gårdstunet gis følgende vederlagsfrie rettigheter i eiendommen:

– Eksklusiv fiskerett i Gaula.

– Adkomst til Gaula.

– Eksklusiv rett til å bruke parkeringsplass og gapahuk. Den til enhver tid gjeldende eier av gårdstunet er ansvarlig for vedlikeholdet.

– Nødvendig disposisjonsrett langs elvebredden for å utøve kommersielt laksefiske.

Den til enhver tid gjeldende eier av dyrket mark gis følgende rettigheter i eiendommen:

– Vederlagsfri rett til å hogst langs skogkanten dersom vegetasjonen er til hinder for driften av jorda.

Etter dette var det en runde med forhandlinger om prisen, men retten til fisket var overhodet ikke nevnt. Kontrakten viser klart og tydelig hvor fiskeretten skal ligge, og dette er enda klarere når man leser punktet om selgers forbehold:

Salget er betinget av følgende:

– At fulldyrka jord, utmark, setereiendom og gårdstun blir godkjent fradelt som separate enheter i trå med selgers delingssøknader. Nærværende avtale gjelder kun utmarka.

– At gårdstun og setereiendom kan omsettes fritt.

– At fiskerettighetene i Gaula tillegges gårdstunet.

– At jaktrettighetene tillegges utmarka.

– At samtlige andelsrettigheter i Melitjønna tillegges setereiendommen.

Nærværende avtale er betinget av at ovennevnte kumulative betingelser blir innfridd. Dersom en eller flere av betingelsene ikke blir innfridd, skal nærværende avtale kanselleres. Ved en eventuell kansellering har partene intet å kreve overfor hverandre.

Jeg skjønner ikke hvorfor Enge på nytt skal dra meg inn i dette. Jeg har ikke lyst til å spekulere i hans motiver, men jeg regner med at alle vil tenke sitt om den saken.

Ivar Olav Aune