KOMMENTAR: Så har fastlegekrisen også kommet til Melhus. I hele vår har kommunen forsøkt å få fatt i en ny fastlege, men så langt har det ikke vært en eneste kvalifisert søker. Det er første gangen Melhus har så store problemer med å få fatt i en fastlege, men for mange av landets kommuner er dette en kjent situasjon. Faktisk har halvparten av landets kommuner problemer med å rekruttere fastleger, og ti av landets største kommuner melder at situasjonen har forverret seg betydelig siden i fjor.

Ordningen fungerer åpenbart ikke. Fastlegene mener de har fått økende arbeidsmengde, blant annet som følge av samhandlingsreformen, som overførte mer ansvar fra sykehusene til kommunene. Helsedirektoratet har fått utført en undersøkelse om fastlegenes tidsbruk på oppdrag fra Helsedepartementet. Den viser at fastlegene i snitt jobber nesten 56 timer per uke. Over 80 prosent av fastlegene arbeider mer enn arbeidsmiljølovens bestemmelse om arbeidstid på maks 40 timer i løpet av sju dager. Halvparten ser ikke for seg at de fortsatt er fastleger om fem år.

Det er så lite attraktivt å være fastlege, at mange kommuner må strekke seg langt for å holde dem i stillingene. Kommunene har faktisk 400 millioner kroner i merkostnader knyttet til fastlegeordningen, viser en ny KS-rapport. Hele sju av ti kommuner subsidierer ordningen utover det legene får for hver enkelt pasient de har på lista.

Nå skal hele fastlegeordningen evalueres. Det er en evaluering som er på overtid, for problemene har eksistert lenge. Kravene fra legene er blant annet kortere pasientlister, bedre finansiering og flere fastleger. Spesielt det siste kan bli viktig. Hvis legene skal ha kortere pasientlister vil det bli behov for mange flere fastleger. Paradokset er at en bedre arbeidshverdag for fastlegene kan gi enda større legemangel i Melhus og andre kommuner.