Skrevet av Bernt Øien
Hvordan går det med strømprisene i Norge?
Effektkjøring er et tema som burde interessere naturvernere og sportsfiskere. Foruten at alle økonomiske beregninger tilsier at vi vil få en høyere strømpris i Norge som følge av slike kabler, så er det mindre påaktet at effektkjøring nesten uten unntak vil gi negative konsekvenser for vannmiljøet i berørte vassdrag, og derved i strid med dagens miljølovgivning.
Fisk og bunndyr strander på tørrlagte partier nedstrøms kraftverket med dødelig utgang, fordi når elektrisitetsproduksjonen i kraftverket stanser, så synker vannstanden brått, da det er vannet som driver turbin og generator som produserer elektrisitet.
På samme måte vil en brå økning i elektrisitetsproduksjonen forårsake en kraftig økning i vannstrømmen. En slik «jojo-kjøring» av kraftverket betyr at finsedimenter fra erosjonssonen i vannmagasinet rives lettere med i vannstrømmen med en tilslamming nedstrøms samtidig med at tørrlegging dreper vegetasjon, bunndyr, fisk og yngel og ødelegger gytepartier i elva som resultat.
Dette vil medføre en svekket biologisk produksjon i slike vassdrag, og derved påvirke livsvilkårene til bever og oter, mens fugler som spiser bunndyr og fisk får en reduksjon av sin næringstilgang.
1,5 prosent elbiler i Midtre Gauldal
Det at Norge skal utgjøre Europas batteri med sin vannkraft er et forslitt uttrykk og feilaktig informasjon og ikke noe nytt. Det var jo nettopp muligheten til å lagre elektrisitet i form av vann til senere bruk som ga grunnlag for industrialiseringen av Norge, fordi elektrisiteten ble brukt her hjemme. Vårt vannkraftsystem vil ikke ha kapasitet til å dekke annet en deler av Europas back-up-behov, samtidig som nye løsninger for energilagring for sol og vindkraft i Europa nå etableres.
Slik energilagring vil i nær framtid konkurrere godt med vannbasert balansekraft fra Norge, og hva har vi som nasjon gjort da? Jo da har vi fått både i pose og sekk av negative konsekvenser både når det gjelder høyere strømpris, forringet vassdragsmiljø og eksport av norsk natur til Europa plassert på utbyggingsalteret av det offentlige eierskapet på vegne av deg og meg. Det er på tide at noen heller litt kaldt realitetsvann over de overopphetede grønne hodene, som til dels helt har mistet både bakkekontakten og sitt velstandskompass ned i miljøkverna og lar seg bruke av kraftverkslobbyen.
Det lever tilsammen 44 arter av fisk i norske innsjøer, elver og bekker. Med unntak av laks vet vi ikke nok om hvordan disse artene reagerer på kraftverkenes effektkjøring i berørte vassdrag. Slik negativ påvirkning kan skje enten i form av direkte påvirkning av fiskens ulike stadier av livet, men påvirkningen kan også skje indirekte i form av at økosystemet ødelegges for vannboende bunndyr samt ødelagte gyteforhold.
Vi vet også særdeles lite om vinterforholdenes betydning under effektkjøring, så her må vi være føre var og ikke lage ris til egen bak i miljøiveren med å hjelpe Europa uten å ha nok kunnskap på baken.
En ferskvannsbiolog sa en gang at vår interesse for vannmiljøet stanser ved vannoverflaten, det vi ikke ser interesserer oss ikke, altså «ute av syne ute av sinn». Det kan være betimelig å spørre om hvor de lokale jeger og fiskeforeningene er i dette spørsmålet?
Det beste er å bruke vår konkurransefordel i form av ren elektrisitet til industrireising her i landet, ikke selge den som en råvare. Da unngår vi effektkjøring og skaper nasjonale verdier som overgår råvareeksport i form av elektrisitet i godt monn.