– Klærne jeg bruker i dag kjøpte jeg for penger sanitetsforeninga ga oss. Vi har fått enorm støtte fra folk i bygda, og det betyr veldig mye etter brannen, sier Olav Erik Wagnild.
Han vil gjerne bringe sin takknemlighet gjennom Trønderbladet. Under samtalen ringer en kompis, og tilbyr han å låne rifle til høstens elgjakt. Sjøl om familien står ribbet tilbake, må livet gå videre. Noe Olav Erik er fullt og helt innstilt på.
«Dette blir en ny start» sa en av politifolkene som var på brannstedet onsdag ettermiddag. De ordene har festet seg hos Olav Erik.
Les om brannen her.
Det er materielle ting
– Det er klart det er tøft å stå oppi dette, og følelsene trenger seg på. Men jeg står rakrygget, og prøver å fokusere på at det kunne ha gått mye verre, forteller Olav Erik.
Å oppleve en slik brann gjør at man ser litt annerledes på verdiene i livet, mener Olav Erik. Ingen ble skadet i brannen, familien er samlet og de ønsker å komme seg videre.
– Kona til en kompis opereres for kreft i dag. Mange opplever vonde og vanskelige ting. Det gjelder for oss å tenke rett, sier Olav Erik.
Både Singsås sanitetsforening, Røde Kors Hjelpekorps, kommunens kriseteam og prest Hans-Ole Sveia tilbød seg hjelp, noe familien benyttet seg av i forskjellig grad.
– Vi har fått hjelp til å se framover. Presten ga oss spesielt hjelp til å se ting i riktig perspektiv. Og all støtten vi har fått fra naboer og venner har vært helt uvurderlig. Noen kom med mat, og mange har ringt, sier Wagnild.
Sanitetsforeninga organiserte umiddelbart en innsamlingsaksjon på Facebook. De kunne kjøpe klær, mat og kjøleskap i feriehuset de flyttet inn i. Det ble opprettet kontakt med eieren av huset, som ligger et par hundre meter fra gårdstunet, og her får de bo inntil videre. Olav Erik og kona Marie eier gårdsbruket som brant, og de har fire barn.
Kjøpte gården i 2011
Familien overtok gårdsbruket Sørgården Engan for fem år siden av Johan P. Engen. Johan og kona bodde i kårhuset på gården. Sjøl om også det ligger på gårdstunet berget huset unna brannen. Men deres eget bolighus og et mindre uthus brant ned, i tillegg til fjøset, hvor brannen startet. Det er sauer på gården, men de er på fjellbeite for tida.
– Vi slapp å miste dyra, og det må vi se på som gledelig. Jeg skulle til å gjerde inn beite til sauene skulle komme heim, og 1.000 meter elektrisk nettinggjerde brant opp, forteller Olav Erik.
Datteren på 15 år var heime alene da brannen startet. Hun hadde ikke oppdaget at det brant i fjøset, da Olav Erik så røyken som steg opp fra fjøset, da han var på nabogården.
– Jeg prøvde å ringe henne, men fikk ikke svar. Så satte jeg meg i bilen og kjørte heim. Da holdt hun på å dra ut brannslangen, og en annen nabo var også kommet for å hjelpe til. Alt gikk forferdelig fort, og snart begynte det å brenne i stua også. Jeg gikk inn for prøve å berge ut noe av det vi hadde, men fikk med meg bare noen permer og dokumenter, forteller han.
Brannmannskapene var ennå ikke kommet, og Olav Erik er redd at de hadde nektet ham å gå inn. Han løp ganske raskt ut igjen, med gnistregnet rundt seg. Olav Erik har sår i leppa av gnistene.
– Røyken er jo også farlig, så det var nok dumt gjort, sier han dagen etter brannen.
Brannfolkene raskt på plass
Brannmannskapene var på stedet etter 17–18 minutter, opplyser Olav Erik. Han roser innsatsen til dem som kom for å hjelpe til. Kårhuset var også utsatt i den sterke vinden, men det ble avkjølt med vatn.
Det ble nesten ikke søvn natt til torsdag.
– Ungene sov bra, har de sagt. Men vi er alle preget av hendelsen. Egentlig har det ikke gått opp for oss ennå. Det er som jeg venter på at vekkerklokka skal ringe, og at alt som har hendt ikke er virkelig, forteller Olav Erik.
Torsdag hadde han møte med forsikringsselskapet, og han er innstilt på å bygge opp igjen gården, med bygninger som har samme funksjon som tidligere. Olav Erik ser fram til å komme i gang med prosessen. Nå står alt på vent noen dager, og mye er avhengig av andre. Wagnild er snekker, og sier han er normalt god til å takle praktiske gjøremål. Han ser fram til å komme i gang.
Hadde forsikring i orden
Alle bygningene var fullverdiforsikret. Både våningshuset og fjøset var av tømmer, trolig oppsatt på 1800-tallet. Bolighuset var påbygd flere ganger, og familien Wagnild har også gjort mye oppussing siden de overtok. Det følelsesmessige tapet er størst.
Fjøset hadde ikke brannalarm, og Olav Erik stiller seg spørsmål om de andre husene kunne ha vært berget med et slikt system.
– I dag er det lett å tenke at jeg burde hatt et slikt system. Det skal i alle fall bli det i et nytt fjøs, sier bonden.
Olav Erik kjente ikke årsaken til brannen dagen etterpå.
– Det er mest nærliggende å tro at det skyldes elektrisk feil, men det blir det opp til andre å finne ut, sier han.
Les mer: Etterforsker gårdsbrann.
Henter styrke i naturen
Olav Erik er ivrig friluftsmann og jeger. Tanken på fortsette å gjøre det han liker holder ham oppe. Turer i fjellet gir ham glimt i øyet.
– Naturen har gitt meg så mye. Og det dukker fram som en verdi i livet akkurat nå. Vi har blant annet hatt noen flotte vinterturer på ski til Røros, først med kompiser, men seinere har kjerringene også vært med. Og så er det godt å vite at elgjakta i høst er berget, smiler han.
Både hans egne gevær og all ammunisjon gikk med i brannen, med dunder og smell. Våpenskapet står i restene av huset, men lar seg sannsynligvis aldri åpne.
– Og der ser du restene av senga vår, sier Olav Erik og peker på den svartbrente metallramma som står igjen i den rykende ruinhaugen.
