Morten Joachim mistet både moren sin, stefaren og broren i løpet av ett år, på grunn av heroinmisbruk. Kort tid etter døde også faren av indirekte årsaker knyttet til langvarig rusmisbruk.

At det kan bli morsomt teater av sånt er kanskje vanskelig å tro, men Morten har klart det.

–Forestillingen er en humoristisk refleksjon over en vanskelig oppvekst, hvor jeg rett og slett går gjennom mitt forhold til mine familiemedlemmer, og hvordan det har påvirket meg. De har alle sittet i fengsel, vært rusmisbrukere og dødd av det, forteller han.

Les også: Mye å glede seg til

Ikke bare tragedier

Som tittelen antyder handler ikke forestillingen bare om tragedier heller. Samme år som det hele var på det verste, traff han også henne han er gift med i dag. Det bekreftet valget han hadde tatt om å ta en annen vei enn de andre i familien, og selv om han hadde hatt en periode i et grenseland i rusmiljøet selv da han var i tjueårene, havnet han aldri helt utpå.

At han delvis vokste opp hos bestemoren, som etter hvert ble fostermor for ham, har også mye å si for det, mener han. Selv om familien og de dramatiske hendelsene likevel var tett på.

Det var ikke morsomt da det sto på som verst, og definitivt ikke da alle tre foreldrene og broren døde i løpet av kort tid. Skrivingen ble etter hvert en slags terapi, og da så han også humoren i hendelser som hadde skjedd.

Les også: Schei slutter, men Jakobsen fortsetter

–Det er mye komisk i øyeblikkene, hvordan man skal oppføre seg, hva man skal si, og hvordan man skal fortelle andre om dette, smiler skuespilleren.

Fortellingen blir likevel ikke overfladisk og flåsete, på langt nær.

–Jeg gjemmer meg ikke bak humoren, men bruker det som et virkemiddel, sier han.

Terninger, tårer og latter

Publikum og kritikere har tatt imot med åpne armer, og femmerne har trillet på terningene. I salen har tårene og latteren trillet.

–Jeg har ikke følelsen av å lage noe show for publikum. Jeg føler vi er sammen om dette, forteller han.

For selv om Mortens historie er veldig spesiell, er det mye i den som mange kan relatere seg til. Årsaken til at han begynte å skrive på det som etter hvert ble manus til forestillingen, var sin egen følelse av utilstrekkelighet og mangel på verdi. Han skrev om hvordan forholdet til familien hadde påvirket selvbildet hans.

–Jeg husker spesielt da min mor sa til meg at hun ikke hadde noe å leve for lenger. Jeg snakker om det i forestillingen også: Mente hun det egentlig, eller var det bare noe hun sa? forteller han.

–Alle kan relatere seg til det å være viktig for noen.

Ydmyk på scenen

Teksten han skrev som egenterapi, ble et manus da han forsto at det var temaer i den, som mange kunne ha nytte av. Det ble også drivkraften til å debutere som skuespiller.

–Jeg har skrevet veldig mange manus, men dette er det ene som jeg føler kan utgjøre en forskjell for folk som hører på, sier Morten.

Les også: Godtar ikke løsningen for skole og barnehage

Han er egentlig regissør og dramatiker, og lever av å skrive. Å stå på scenen var en ny utfordring, og det har vært en stor opplevelse, kan han fortelle. Premieren på forestillingen i Skien trakk fulle hus, og han blir stadig like glad over å se mange folk salen.

–Jeg blir like overrasket hver gang. Jeg er veldig ydmyk over det, smiler han.

Etter at han har spilt på Melhus på fredag kveld, går turneen før påske videre til Molde, Ålesund og Oppdal. Forestillingen på Stjørdal på torsdag ble helt utsolgt, mens det ennå er noen billetter ledig på Melhus.