I Soknedal er det rundt 60 mjølkeprodusenter. Man skal ikke langt tilbake i tida før antallet var det dobbelte. Fjøsa blir større, og stadig flere kyr mjølkes med robot. Men Bodil og Arve Vingelen beviser at det går an å få økonomi ut av et eldre fjøs, moderat kvote og familiedrift. De beviser også noe mer. At deres opplegg gir topp kvalitet på mjølka.

I Tine-systemet har Bodil og Arve sprengt kvalitetsskalaen for mjølk. I år 2000 fikk de Tines høyeste utmerkelse for produksjon av elitemjølk, nemlig Sølvtina. Her kreves 15 års sammenhengende leveranse av feilfri mjølk, hver eneste dag. Men Bodil og Arve fortsatte å levere elitemjølk, helt fram til i dag, i 32 år. Bare kubønder og Tine-kontrollørene vet hvilken prestasjon og nøyaktighet som ligger bak. I år har Tine innført en pris som henger enda høgere, nemlig Mjølkespannet i sølv, som gis til dem som har levert elitemjølk i mer enn 25 år. I april får ekteparet i Soknedal overrakt denne på Lillestrøm. Tine opplyser at det kun er én eneste bonde i Norge som har hatt lengre tid med eliteproduksjon. Ei dame i Valdres kan notere seg for 34 år.

Fridde til seterjenta

Det er snart 40 år siden Arve Vingelen overtok gårdsdrifta på Støvran-gården i Soknedal. Bodil er fra Hølonda, og dukket opp ved et lykketreff. Hun hadde jobb som setertaus i Håkkådalen, og dermed var det gjort. Kyrne hadde på en måte æren for det også.

– Ja, jeg har vært heldig der, smiler Arve over kaffe og brødskive.

Morgenstellet i fjøset er unnagjort, og ekteparet får tid sammen ved kjøkkenbordet. Foto: John Lerli

Formiddagsmaten spiser de sammen når fjøsstellet er unnagjort. De trives med å arbeide på gården begge to. Bodil var tidligere ute i annet arbeid, men for 15 år siden bygde de fjøs for fjørfe, og begynte med rugeegg. Da fikk Bodil ansvaret her. For fire år siden gikk de over til kyllingproduksjon.

Det er mjølk, livdyr og kjøtt som er ryggraden i gårdsdrifta. Mjølkekvoten er på 130.000 liter, med rundt 25 kalvinger i året. Fjøset fra 60-tallet ble bygd digert, og de har sluppet å bygge nytt. Men Arve var tidlig ute med løsdrift, allerede i 1988. Da ble det bygd mjølkegrav, og fjøskrakken ble parkert.

Gode rutiner

God kuhelse har vært en nøkkel for å kunne produsere mjølk av topp kvalitet.

– Har det vært vanskelig?

– Nei, det kreves bare nøyaktighet og gode rutiner. Over 96 prosent av mjølka som leveres i Norge er elitemjølk, så dette er ikke så spesielt, sier Arve.

Leder Øystein Syrstad i Tine Kommunikasjon er ikke enig.

– Her har familien hatt over 20.000 mjølkinger, og ikke en eneste prøve har vist svikt i kvaliteten. Det er dette som er så spesielt. Har du én leveranse med kvalitetsfeil må du begynne på nytt å samle opp, sier Syrstad, som gjerne gir oppmerksomhet til dem som satser på kvalitet.

Kvalitetsprøvene måler blant annet bakterieinnhold, medisinrester, celletall som sier noe om jurhelsa og frie fettsyrer som påvirker lukt og smak.

Konsentrert kalving

Bodil og Arve gjennomfører et opplegg der alle kyrne kalver i august og september. Det gir brukerne litt fri, men like viktig er det at grovfôret holder jevnere kvalitet om høsten. De har moderat forbruk av kraftfôr, og ligger ikke høgere enn cirka 8.000 liter pr. ku i året.

– Vi presser ikke dyra mer enn det. God jurhelse er viktig, og vi har krysset inn litt Holstein for å få bedre jur. Vi har også sjukdom i fjøset, men er nøye på å holde på rutinene, sier Arve.

– Reglene sier klart hvilken mjølk som kan leveres, og er vi i tvil slipper vi den ikke i tanken, sier Bodil.

Bodil og Arve Vingelen er tredje generasjon som driver Støvran Nordstu' i Soknedal. Arves bestefar kom fra Vingelen i Nord-Østerdal. Foto: John Lerli

Familien har også vært nøye på hvem som får slippe til med arbeid og avløsning i fjøset. Mor til Arve og ei tante har vært stabil arbeidshjelp for inntil få år siden. Nå har de andre som de vet er flinke.

En annen gårdsbruker sa en gang til dem at han aldri i livet hadde tatt sjansen på å være avløser i fjøset deres.

– Så lenge man har kontroll og kjenner rutinene går det bra. Men vi må være ærlige og si at det å ta ansvar for fjøset sjøl har vært viktig i kvalitetsarbeidet.

Arve sier det er vanskelig å få tak i avløsere, og overfor mange som driver i bransjen oppstår det språkproblemer.

Paret gjør seg noen tanker om hvor lenge de kan holde på med dagens fjøs og opplegg. Om alt går i retning av stordrift, og hva neste generasjon ønsker å satse på. De kan ikke leve av heder og ære.

– Det er stas å få utmerkelsen. Særlig når andre mjølkeprodusenter gratulerer oss. Vi har noe å strekke oss etter, og konkurrerer litt med oss sjøl. Vi er også glad for å kunne opprettholde husdyrmiljøet i bygda, sier Bodil Vingelen.

Tre Tine-leverandører i Melhus og Midtre Gauldal får Sølvtina i april, for å ha produsert elitemjølk i 15 år. Dette er Kristian Solberg fra Lundamo, Ole Lysevoll fra Singsås og Sissel Enodd og Martin Solberg fra Budal.