Vi møtte to av dem på trening i Granåsen. Før solen hadde stått opp og mens folk i biler og busser hastet av gårde til sine normale jobber, trente Sivert Grøtan Eriksen og Thomas Ekren ski. Ingen slips eller noen resepsjonist å si hei til. Kun svette og slit.
Les også: Ble disket, men tror ikke det vil ødelegge for VM
- Vi er ikke på verdenscupnivå. Flere på laget kan ende opp med å gå der i løpet av vinteren, men medieoppmerksomheten til Norgescupen er ikke like stor. Nivået er hardere enn vi hadde som junior, sier Sivert Grøtan Eriksen.
Mange på kretslaget
Mens Støren-løperen Magnus Wiig og melhusgutten Martin Riseth slet med skader, trente Grøtan Eriksen sammen med Thomas Ekren og andre lokale utøverne.
- Vi har vært på månedlige samlinger i sommer og høst. Det er et lag med jevnere løpere som matcher hverandre. Vi har det artig på tur og utnytter kvalitetene til hverandre for at alle skal heve seg, forteller Grøtan Eriksen. Han har deltidsjobb på et treningssenter på Heimdal og får ikke betalt for å gå på ski. Hans døgn består av søvn, frokost, trening, litt mer søvn, litt mer mat, litt mer trening. Etter det er mørkt på himmelen.
- Kan kjempe i toppen
- Vi er avhengig av studier og stipend, eller en deltidsjobb. Jeg holder på så lenge det er artig og økonomien tillater det, sier han.
- Man kan ikke se allerede nå om man vil klare det. Utholdenhetsmessig er man ikke på topp enda, så det er bare prøve og se om det går. Både jeg og Thomas har vist at vi kan kjempe i toppen på gode dager, sier Grøtan Eriksen.
Ekren går bachelor i idrett og skriver i disse dager sin oppgave om innspurt i langrenn. Ved siden av holder han kurs for samarbeidspartnere. Nylig gikk Melhusfestivalen inn som sponsor for langrennsløperen, som profilerer festivalen på bilen og gjennom å stille opp på alkoholfrie arrangementer.
Økonomiske spørsmål
- Jeg setter veldig stor pris på det og husker godt opplevelser med dem fra jeg var mindre, sier Ekren.
Ekren på sponsorjakt
For han er ikke økonomien et tema foreløpig, men han vet spørsmålet vil komme om noen år.
- Jeg kan holde på hele livet, så lenge det er artig å gå skirenn. Men jeg skal vurdere hvor lenge jeg skal gå, når jeg er 25–26 år. Det er da man som oftest slår igjennom, det er bare å se på en som Emil Iversen. Det kan gå utrolig fort med det siste steget når det først skjer, sier han.
- Så lenge man har økonomi, tenker jeg å holde på til da, så får jeg vurdere om det er økonomisk forsvarlig da. Jeg kan holde på til jeg er 40 år, men da har jeg jo bare 25 år på å jobbe opp pensjonen min. Det handler mye om hva man sitter igjen med, fortsetter Ekren.
Han har følt presset utenfra siden han som ung langrennskonfirmant ble ansett som et stortalent. Fra Ekren var 15 år til han var 18 år, presterte han på nivå med de aller beste.
- Så fikk jeg kyssesyken og det satte meg tilbake flere ganger. Jeg har følt på forventningspresset etter det. «Når skal han slå igjennom?». Det har egentlig vært forventet siden jeg var 15 år. Det har vært tøft, men jeg føler jeg har lagt det litt fra meg. Jeg vet hva som skal gjøres, samtidig som man må ha litt tur, sier Ekren.
Les også: Martin vant med en tåspiss
For han er mamma og pappa fremdeles hovedsponsor, selv om han håper flere ser verdien i det de lokale løperne gjør.
- Folk forstår ikke hvor stor prestasjonene i norgescupen er. En topp-ti-plassering i Norgescupen, da tar man poeng i verdenscupen. Jeg skal ikke rakke ned på andre idretter, men bredden i langrenn er stor i Norge. Er man i toppen i Norge, er man i toppen i verden, sier han.