Ja, jeg har innebygd sympati for de grønne. Delvis fordi jeg sjøl lenge har regnet meg som nokså grønn (startet med Naturvernforbundet på 1960-tallet), og delvis fordi MDG ser ut til å være NESTEN de eneste som tillegger klimakrisen stor nok viktighet. Men.
Ja, det er et men. Jeg føler meg nokså overbevist om at klimakrisen i stor grad må krediteres kapitalistisk / markedsliberalistisk politikk, såvel her i landet som ellers i verden. Det er typisk at det også er disse høyrekreftene som er de ivrigste til å fornekte / betvile fakta somklimaforskningen legger fram. Her til lands har bl.a. finansminister Jensen innrømmet å være en slik tviler.
Dessverre stoler jeg ikke på at Miljøpartiet De Grønne (MDG) deler denne forståelsen. Jeg tror ikke at klimakrisen kan avhjelpes godt nok ved å appellere til den enkeltes samvittighet eller til markedsmekanismer. Og jeg ser ingen grunn til å stemme på noe annet enn rødt (dvs SV eller Rødt) med grunnlag i dette!
Fordi: MDG mangler et prinsipielt partiprogram som tydelig nok forklarer de politiske sammenhengene og de markedsstyrte årsakene til klimakrisen. (Det gjør sjølsagt også hele høyresida, sentrum og AP). Sjekk partiene prinsipprogram på nettet, du finner dem med litt googling.
Okei. Det kan være fristende å stemme grønt. Men hvis du vil påvirke årsaker i stedet for symptomer: Stem rødt!
For ordens skyld: Jeg stemmer (har stemt) SV.
Ole Husby (SV)