Yrkesaktiviteten blant flyktninger etter introduksjonsprogrammet i Melhus, er nesten like høy som ellers i befolkninga.
– 67 prosent av flyktningene var i arbeid ett år etter introduksjonsprogrammet, mens tallet for nordmenn i arbeid er 69 prosent. Landsgjennomsnittet er 58 prosent. Det kan være ulike årsaker til at flyktninger ikke kommer ut i arbeid etter introduksjonsprogrammet som helsemessige årsaker og graviditet, sier virksomhetsleder Ellen Hoff Johansen ved Melhus voksenopplæring.
- Solskinnshistorie
Melhus voksenopplæring har 80–90 elever, og cirka 12 nasjonaliteter er representert. Disse er personer gift med nordmenn eller flyktninger. Arbeidsinnvandrere har ikke krav på å få kurs.
Forrige tirsdag skrev Trønderbladet om Ali Almohamad (32) som oppsøkte Coop Prix på Ler for å høre om han kunne få jobbe der mens han ventet på å komme inn på norskkurs.
– Dette er en solskinnshistorie, og det er prisverdig at han tok kontakt med butikken på egen hånd. Den beste måten å lære norsk på, er å kombinere norskopplæringa med å jobbe, sier Hoff Johansen som utover dette ikke kan kommentere enkelttilfeller.
Lærer norsk på butikken
Leserne ble svært engasjert i historien om Ali Almohamad, og svært mange vendte tommelen opp for initiativet til Ali. Det dukket opp kommentarer på Trønderbladets Facebook-side som at flyktninger er asylsøkere som skal sendes tilbake og at flyktninger tar jobber fra nordmenn.
Hvor kommer de fra?
– De som kommer til Melhus, kommer enten fra asylmottak i Norge eller som kvoteflyktninger. Dette er flyktninger som har fått innvilget opphold i Norge, og skal ikke returneres. Noen kan komme fra en helt annen kant i landet. Alle mottak kan tilby 175 timers norskkurs, men dette er frivillig for mottaket og flyktningene. Nytt fra i år er at mottak kan tilby 50 timers samfunnskurs. Kvoteflyktninger kommer fra leire i for eksempel Libanon og Tyrkia. Disse har fått avgjort oppholdet sitt i Norge før de kom hit, sier Hoff Johansen.
Boligen
Flyktningene kommer til klargjort bolig, og kommunen kjøper ofte brukte møbler for å innrede boligene. Noen kommer i bare det de står og går i, og blir kastet rett ut i norsk vinter. Hoff Johansen forteller at disse får klær slik at de kan klare seg her i Norge.
– Det er en fordel at de får bolig langs E6-aksen fordi de i den første fasen ikke har førerkort. Flyktninger skal opp på ganske høyt norsknivå før de klarer å ta norsk førerkort. Siden vi skal bosette flere enn før, må vi bosette dem flere steder enn i nedre Melhus, forklarer Hoff Johansen.
Introduksjonsprogram
Gjennomsnittlig ventetid på norskkurs er 3 1/2 uker, mens ventetida på introduksjonsprogrammet er tre måneder.
–Vi mener det er riktig å la dem vente tre måneder på introduksjonsprogrammet slik at de ikke bruker av tida som settes av til introduksjonsprogrammet til legetimer, tannlegetimer, oppmøte hos politiet, vaksiner og innkjøp av klær som de skal gjennom når de kommer til Melhus. Foreldre som skal ha barn i barnehagen, trenger tid til tilvenning for barnet. Dessuten bruker vi denne tida til kartlegging for å se hvilket nivå som er passende for dem, sier Hoff Johansen.
Lønna
Flyktninger som er med i introduksjonsprogrammet får ei lønn som tilsvarer 2 G, noe som er 185.152 kroner i året. Denne inntekta skal dekke husleie og andre utgifter. Den som er voksen under 25 år, får 2/3 av denne lønna. Inntekta gir ikke pensjonspoeng.
– Å være med i introduksjonsprogrammet er som et ordinært arbeidsforhold. De har fem ukers ferie hvorav tre uker er om sommeren og fridager i mellomjula. Vi følger ikke skolens ferier, og flyktningene er å regne som arbeidstakere. Hvis en ikke møter opp og ikke har gyldig fravær, blir en trukket i lønn eller mister rettigheter til programmet, opplyser Hoff Johansen.
I introduksjonsprogrammet lærer elevene blant annet om det norske samfunnet, historie, geografi, demokrati, arbeidsliv og familieliv. Dessuten forteller lærerne om hvilke kommunale tjenester som finnes i Norge.
Praksisplass
– Alle som er klar for det, får språkpraksis og det er gjerne i skole eller barnehage. Vi samarbeider tett med NAV om praksisplasser, og Flyktningetjenesten og NAV legger en individuell plan for flyktningen i samarbeid med voksenopplæringa. Når det gjelder arbeidspraksisplasser som kan være i butikker, er det slik at alle som står utenfor arbeidslivet, konkurrerer om de samme plassene. NAV har en bank med praksisplasser som alle konkurrerer om. Vi ser at vi må bruke også Trondheim som arbeidsmarked, sier Hoff Johansen.
Virksomhetslederen peker på at norsk kan øves på på ulike måter, og at elevene kan for eksempel være på praksisplass eller hospitere på en videregående skole. Noen deltar på yrkesrettede kurs i regi av NAV. Dagene på voksenopplæringa er ikke bare teori i klasserommet, men det er også øving på dialoger, bedriftsbesøk og fysisk aktivitet.
Det kan altså ta tid før flyktningen kommer ut i ordinær jobb, og Hoff Johansen peker på at Norge er et land der det kreves mye kompetanse. Noen flyktninger kommer fra land med et helt annet skriftsystem eller ikke har hatt mulighet til å ta utdannelse på grunn av krigshandlinger.
Enslige mindreårige
Melhus har sagt ja til mottak av enslige mindreårige flyktninger, og seks kommer i løpet av året.
– Dette er ungdommer som skal være her som nye melhusbygger, og de vil bli bosatt i sykkelavstand til nærskole, opplyser Hoff Johansen