Kombinasjonen av en sterk vekst i kundemassen de siste årene og tilstramming av myndighetens krav til egenkapital i bankene gjør at Melhusbanken nå ønsker å hente inntil 50 millioner kroner i ny egenkapital.

–Vi har de siste årene fått mange nye kunder, særlig innenfor personmarkedet, sier banksjef Ragnar Torland i Melhusbanken.

Mange nye kunder

Det er nylig gjennomført en måling av kundetilfredsheten i norske banker og målingen plasserer Melhusbanken helt i toppsjiktet av bankene.

–Banken har dyktige medarbeidere som er lett tilgjengelig for kundene. Vi ser også at vi får nye kunder som har gått lei av upersonlig og lite tilgjengelig kundeservice hos de store bankene. Vi vet at folk setter pris på nær og personlig service, sier Torland. Melhusbanken har i lang tid økt sin kundebase og har vokst med ca. 10 prosent i året over en tiårsperiode.

God respons

Emisjonen som tar sikte på å hente inn om lag 50 millioner i frisk kapital vil foregå i to runder. Først gjøres en rettet emisjon der de største eierne og eventuelt utvalgte nye investorer, får tilbud om å tegne seg for om lag 25 millioner kroner. Dette skjedde før helga, og responsen har vært så god at beløpet i denne delen av emisjonen ble økt til 30 millioner kroner, forteller Torland. Nå får øvrige eiere delta på den etterfølgende reperasjonsemisjonen i andre halvdel av november med samme rettigheter og til samme vilkår som de store eierne. Tegningsperioden er 20. november til 5. desember.

–De vil få tilsendt prospekt og tegningsblankett i posten. Det blir også et informasjonsmøte i bankens lokaler 27. november, sier Torland.

Melhusbanken gjennomførte en emisjon i 2013 og 2016, og avkastningen har vært god.

–De som ble med oss på emisjonen i 2013 har hatt ca. 40 prosent totalavkastning på drøyt fire år. Dette har gitt våre eiere en meget god avkastning. På samme måte har totalavkastningen siden emisjonen i 2016 vært på ca. 20 prosent, sier Torland.

Reserve til dårlige tider

En vellykket emisjon vil gi banken nødvendig fleksibilitet i forhold til betjening av sitt markedsområde kombinert med soliditet godt over lovpålagte krav.

Finansdepartementet kom med strengere kapitalkrav til bankene før jul i 2016. Bufferen er enkelt fortalt et krav om at bankene skal ha en reserve i bakhånd når det blir dårligere tider. Formålet er å gjøre bankene mer solide og i stand til å håndtere utlånstap. Det vil i sin tur dempe faren for at bankene skal redusere utlånsvirksomhet i nedgangstider. I Norge har vedvarende oppgang i husholdningenes gjeldsbelastning, drevet fram av sterk boligprisvekst over lang tid, økt faren for finansielle ubalanser.