– Det er ingenting som tyder på at fangstforbudet mot sjøørret kan eller bør oppheves, sier NINA-forsker Morten Andre Bergan.
Tirsdag slapp Norsk institutt for naturforskning (NINA) rapporten om ungfiskundersøkelsen de gjorde i Gaulavassdraget i høst. De omtaler situasjonen for sjøørreten som en krise.
– I hovedelva Gaula finner vi nesten ikke ørret. Og det i et vassdrag som historisk har levert store mengder sjøørrett. Nå er det nesten ikke ørret å finne i elva, forteller Bergan.
Sjøørretbestanden har gått kraftig tilbake de siste årene, og siden 2009 har det ikke vært lov å fiske den.
60 lus satt fast på denne stakkars fisken
Kommer seg ikke opp i bekkene
I laksesterke elver som Gaula blir ørreten som regel fortrengt til de mindre sidevassdragene, der den trives godt.
– Men vi finner veldig lite sjøørret der også. Ganske mange av sidebekkene er ødelagt av oss mennesker, sier Bergan.
Noen av sidebekkene er lagt i bakken til fordel for landbruk, i rør under vei og jernbane, og mange har dårlig vannkvalitet med lekkasjer fra kloakk og avrenning fra landbruk og industri. I tillegg har flere endringer i selve Gaula gjort oppgangen til sidebekkene vanskeligere.
– Vi har tatt ut mye grus og steinsatt alle svingene så elva ikke skal flytte på seg. Da graver den seg heller nedover og senkes. Kombinasjonen gjør det vanskelig for sjøørreten å gå opp i bekkene, forteller NINA-forskeren.
I mange av bekkene er ørreten avhengig av storflom for å komme seg opp. Det fører blant annet til at de heller gyter i hovedvassdraget sammen med laksen.
Så det samme på 80-tallet
Undersøkelser av sidevassdragene gjort på 1980-tallet, samt oppfølgende undersøkelser også de siste 10 årene, har pekt på mange av de samme påvirkningsfaktorene.
– Vi ser det samme nå, men det har økt i omfang og det har ikke blitt gjort noe, sier Bergan.
NINA har flere års data fra sidevassdragene, men lite data fra hovedelva Gaula.
– Utviklingen er negativ for sidevassdragene, men i Gaula mangler vi å kunne undersøke de samme stasjonene over flere år for å kunne se variasjoner, forteller forskeren.
Derfor håper de nå å kunne videreføre ungfiskundersøkelsene. De har allerede fått midler, blant annet fra Miljødirektoratet, Fylkesmannen og Norsk Kylling, til å gjøre den på nytt i høst.