– Det er ingenting som tyder på at fangstforbudet mot sjøørret kan eller bør oppheves, sier NINA-forsker Morten Andre Bergan.

Tirsdag slapp Norsk institutt for naturforskning (NINA) rapporten om ungfiskundersøkelsen de gjorde i Gaulavassdraget i høst. De omtaler situasjonen for sjøørreten som en krise.

– I hovedelva Gaula finner vi nesten ikke ørret. Og det i et vassdrag som historisk har levert store mengder sjøørrett. Nå er det nesten ikke ørret å finne i elva, forteller Bergan.

Sjøørretbestanden har gått kraftig tilbake de siste årene, og siden 2009 har det ikke vært lov å fiske den.

Kommer seg ikke opp i bekkene

I laksesterke elver som Gaula blir ørreten som regel fortrengt til de mindre sidevassdragene, der den trives godt.

– Men vi finner veldig lite sjøørret der også. Ganske mange av sidebekkene er ødelagt av oss mennesker, sier Bergan.

Noen av sidebekkene er lagt i bakken til fordel for landbruk, i rør under vei og jernbane, og mange har dårlig vannkvalitet med lekkasjer fra kloakk og avrenning fra landbruk og industri. I tillegg har flere endringer i selve Gaula gjort oppgangen til sidebekkene vanskeligere.

– Vi har tatt ut mye grus og steinsatt alle svingene så elva ikke skal flytte på seg. Da graver den seg heller nedover og senkes. Kombinasjonen gjør det vanskelig for sjøørreten å gå opp i bekkene, forteller NINA-forskeren.

I mange av bekkene er ørreten avhengig av storflom for å komme seg opp. Det fører blant annet til at de heller gyter i hovedvassdraget sammen med laksen.

Så det samme på 80-tallet

Undersøkelser av sidevassdragene gjort på 1980-tallet, samt oppfølgende undersøkelser også de siste 10 årene, har pekt på mange av de samme påvirkningsfaktorene.

– Vi ser det samme nå, men det har økt i omfang og det har ikke blitt gjort noe, sier Bergan.

NINA har flere års data fra sidevassdragene, men lite data fra hovedelva Gaula.

– Utviklingen er negativ for sidevassdragene, men i Gaula mangler vi å kunne undersøke de samme stasjonene over flere år for å kunne se variasjoner, forteller forskeren.

Derfor håper de nå å kunne videreføre ungfiskundersøkelsene. De har allerede fått midler, blant annet fra Miljødirektoratet, Fylkesmannen og Norsk Kylling, til å gjøre den på nytt i høst.