Flere sjeldne insekter har dukket opp under kraftledninger. Nååpner Statnett for å rydde kraftgatene annerledes for å bevare artsrikdommen.

På Melhus er skogen ryddet oppover Vassfjellet, for der kommer de nye mastene som skal bære den nye linja til Klæbu.

Mange ser på kraftgater som stygge, mennødvendige inngrep i naturen. Ny forskning avslører at det myldrer av liv der.Artsmangfoldet under kraftledningene er lang større enn i skogen omkring for degruppene av dyr og planter som er undersøkt hittil.

LES: Vi må tåle å se kraftlinjer og vindmøller

Siden 2009 har forskere kartlagt insekt-,dyre- og planteliv i over 50 kraftgater i Sørøst-Norge. Noen av resultatene eroverraskende, særlig det store mangfoldet av biller som er blitt fanget.

– Forskerne fant flere truede billearter ikraftgatene, og også noen relativt sjeldne arter av villbier. I Sørkedalendukket det opp en bille som aldri har vært observert i Norge før, fortellermiljørådgiver Johan Olav Bjerke i Statnett.

Artsmangfoldet er stort langs kraftledningenei Norge.

– Vi fanget over 1000 forskjellige typerbiller i og ved kraftgatene. Totalt i Norge finnes det omtrent 3000 billearter.Vi fant også omkring halvparten av alle norske humlearter og nesten entredjedel av alle norske villbiearter, forteller forsker Katrine Eldegard vedUniversitetet for miljø- og biovitenskap på Ås.

Ved hjelp av eksperimenter prøver forskernenå å finne ut hvordan ulike typer skjøtsel påvirker artsmangfoldet.

Overlever på døde trær

Ledningstraseene ryddes tradisjonelt med åttetil ni års mellomrom. Dette gjøres for å hindre kortslutning når trær ogvegetasjon berører ledningene. Ryddingen fører til at lyset slipper til på bakkenog skaper en oppblomstring av planter og insekter.

– I kraftgatene finner vi en del arter somfør var vanlige på steder hvor det ble slått mye eller beitet hardt. Dennetypen terreng blir stadig sjeldnere i norsk natur. Derfor kan noen insekter,som har problemer med å overleve andre steder, finne et egnet bosted her, sierBjerke.

Mange arter er avhengig av døde trær for åoverleve. Spesielt viktig er de store stormfelte trærne i utkanten avkraftgatene.

– Flere av de sjeldne bie- og billeartenetrenger døde trær for å overleve. Mange biller legger larvene sine i denråtnende veden, og deretter flytter bier inn i hullene som billene har laget.For disse artene er det viktig at de store døde trærne får ligge igjen etter atgaten er ryddet, forteller Eldegard.

Kraftgatene som ble studert ligger i relativtnæringsfattige skogsområder, hvor den omkringliggende skogen hverken erspesielt artsrik eller gammel.

– I områder med gammel skog og høytartsmangfold kan vi forvente større negative effekter av kraftgatene, sierforsker Katrine Eldegard ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås.

Vil lytte til forskerne

Statnett har ansvar for å utvikle og driftesentralnettet i Norge, som utgjør ca. 11 000 kilometer.  Det tilsvarer merenn seks ganger avstanden mellom Lindesnes og Nordkapp i luftlinje.Forskningsresultatene vil bli benyttet til å bedre metodene for rydding avledningstraseer.

– Vi ønsker å vite mer om hvordan ledningenevåre påvirker omgivelsene. Vi åpner for å rydde kraftgatene på en annen måtedersom skaper bedre betingelser for planter og insekter, sier miljørådgiverJohan Olav Bjerke i Statnett.

Feltforsøket pågår fram til år 2015.

Denne artikkelen er levert av nyhetsbyråret Newswire