Flere sjeldne insekter har dukket opp under kraftledninger. Nååpner Statnett for å rydde kraftgatene annerledes for å bevare artsrikdommen.
På Melhus er skogen ryddet oppover Vassfjellet, for der kommer de nye mastene som skal bære den nye linja til Klæbu.
Millionoverskudd i TrønderEnergi
Mange ser på kraftgater som stygge, mennødvendige inngrep i naturen. Ny forskning avslører at det myldrer av liv der.Artsmangfoldet under kraftledningene er lang større enn i skogen omkring for degruppene av dyr og planter som er undersøkt hittil.
LES: Vi må tåle å se kraftlinjer og vindmøller
Siden 2009 har forskere kartlagt insekt-,dyre- og planteliv i over 50 kraftgater i Sørøst-Norge. Noen av resultatene eroverraskende, særlig det store mangfoldet av biller som er blitt fanget.
– Forskerne fant flere truede billearter ikraftgatene, og også noen relativt sjeldne arter av villbier. I Sørkedalendukket det opp en bille som aldri har vært observert i Norge før, fortellermiljørådgiver Johan Olav Bjerke i Statnett.
Artsmangfoldet er stort langs kraftledningenei Norge.
– Vi fanget over 1000 forskjellige typerbiller i og ved kraftgatene. Totalt i Norge finnes det omtrent 3000 billearter.Vi fant også omkring halvparten av alle norske humlearter og nesten entredjedel av alle norske villbiearter, forteller forsker Katrine Eldegard vedUniversitetet for miljø- og biovitenskap på Ås.
Ved hjelp av eksperimenter prøver forskernenå å finne ut hvordan ulike typer skjøtsel påvirker artsmangfoldet.
Overlever på døde trær
Ledningstraseene ryddes tradisjonelt med åttetil ni års mellomrom. Dette gjøres for å hindre kortslutning når trær ogvegetasjon berører ledningene. Ryddingen fører til at lyset slipper til på bakkenog skaper en oppblomstring av planter og insekter.
– I kraftgatene finner vi en del arter somfør var vanlige på steder hvor det ble slått mye eller beitet hardt. Dennetypen terreng blir stadig sjeldnere i norsk natur. Derfor kan noen insekter,som har problemer med å overleve andre steder, finne et egnet bosted her, sierBjerke.
Mange arter er avhengig av døde trær for åoverleve. Spesielt viktig er de store stormfelte trærne i utkanten avkraftgatene.
– Flere av de sjeldne bie- og billeartenetrenger døde trær for å overleve. Mange biller legger larvene sine i denråtnende veden, og deretter flytter bier inn i hullene som billene har laget.For disse artene er det viktig at de store døde trærne får ligge igjen etter atgaten er ryddet, forteller Eldegard.
Kraftgatene som ble studert ligger i relativtnæringsfattige skogsområder, hvor den omkringliggende skogen hverken erspesielt artsrik eller gammel.
– I områder med gammel skog og høytartsmangfold kan vi forvente større negative effekter av kraftgatene, sierforsker Katrine Eldegard ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås.
Vil lytte til forskerne
Statnett har ansvar for å utvikle og driftesentralnettet i Norge, som utgjør ca. 11 000 kilometer. Det tilsvarer merenn seks ganger avstanden mellom Lindesnes og Nordkapp i luftlinje.Forskningsresultatene vil bli benyttet til å bedre metodene for rydding avledningstraseer.
– Vi ønsker å vite mer om hvordan ledningenevåre påvirker omgivelsene. Vi åpner for å rydde kraftgatene på en annen måtedersom skaper bedre betingelser for planter og insekter, sier miljørådgiverJohan Olav Bjerke i Statnett.
Feltforsøket pågår fram til år 2015.
Denne artikkelen er levert av nyhetsbyråret Newswire