Da grunneier Kåre Risstad søkte om å få åpne for gjerder, boder, veksthus, plattinger og stier i Øysand kolonihageby, reiste Jorid Jagtøyen (Sp) spørsmålet om formannskapet burde dra på befaring for å se om kolonihagen er blitt slik politikerne tenkte.
Matproduksjon
I formannskapsmøtet sist tirsdag var Jagtøyen klar på at det forventes at det skal produseres mat i kolonihagebyen. Hun fikk gehør for at saken skulle utsettes, og at formannskapet skal på befaring.
– Vi bør høste erfaring, og se om dette er i tråd med det vi bestemte, sa Jagtøyen.
Jagtøyen mener at fylkeslandsdirektøren og fylkesmannen burde definere hva en kolonihageby skal være, og da spesielt siden dette kan bli et økende fenomen etter hvert som stadig flere bor i leiligheter.
– I kolonihagen på Øysand burde de produsere like mye mat som på dyrket jord. Andelsbruket i Melhus har lyktes, og der er det 170 andelseiere på 7 mål, og der er det mye grønnsaksdyrking. Jeg er opptatt av at det skal være pent i kolonihagebyen, og at det dyrkes der. Det er positivt at folk i leiligheter har muligheten til å få en kjøkkenhage, og jeg synes ikke at dette bare skal bli et område med plattinger og grillplass. Da bruker vi jorda feil, og slik kan vi heller ha på udyrkbar jord, sier Jagtøyen til Trønderbladet.
Øysand kolonihageby er lagt på kornjord, og ligger et steinkast fra stranda på Øysand. Hyttene er i ulik størrelse, og ikke alle tomtene er bebygd ennå. Politikerne har tidligere vedtatt at det kan lages en kolonihage med parsellhager. Fylkesmannen har uttalt seg i saken, og mener blant annet at det omsøkte gjerdet kan virke privatiserende. I uttalelsen sier Fylkesmannen blant annet at forutsetningen er at arealet kan tilbakeføres til jordbruk, og at er også opptatt av at når dyrkamark er blitt omdisponert som her, skal det foregå matproduksjon på arealet.
Kan ikke pålegges
Under formannskapsmøtet sa virksomhetsleder Guri Vik at kommunen ikke har hjemmel til å pålegge beboerne i kolonihagebyen å dyrke mat.
– Det er vanskelig å gå rundt å se om folk har plen eller om de dyrker mat. Det kan fort bli at de har hver sin platting med gjerde rundt, sa Vik.
– Mye dyrking
Grunneier Kåre Risstad forteller at han har fått beskjed om at befaringa blir førstkommende tirsdag.
– I kolonihagebyen foregår det mye dyrking, og folk har jordbær, poteter og reddiker. Intensjonen min var at det skal være dyrking der. Men først må folk få opp hyttene, og en kan ikke forvente at et epletre står der fullt utvokst med epler på etter så kort tid. Det må være frivillig hvor mye en vil dyrke, og en kan ikke si at området skal være fullt av gulrøtter, sier Risstad.
Risstad forklarer at han ønsker å ha et gjerde rundt slik at ungene ikke springer inn på åkeren når han skal pløye.
– Det kan skje uhell om ungene løper inn på åkeren, sier Risstad.
Når det gjelder bruk av jord til platting, opplyser Risstad at en beboer har bygd platting, men at dette skjedde i god tro.
Beboerne i kolonihagebygen leier jorda av Risstad, og betaler bygslingsavgift som en del av utgiften de betaler til Risstad. Risstad forteller at kolonihagebyen fungerer som et borettslag.
– Først oppfordrer de at vi i landbruket skal tenke nytt, og så kommer politikerne og sier at dette er galt selv om folk dyrker mat der, sier Risstad.
