I mine tidligere artikler og innlegg har jeg sagt det meste om hvordan vi på Storstuu Winsnes (SW) ser på C&R som et viktig forvaltningstiltak når naturen ikke har et uendelig overskudd å høste av. Det er jo nettopp dette det hele handler om: å høste av naturens overskudd på en mest mulig etisk høyverdig måte. Dette har vår norske fangstkultur lært når det gjelder storvilt der vi nå høster storparten av kjøttet fra ungdyr og sparer produksjonsdyra gjennom rettet avskyting. Denne endringen skapte motstand hos jegerne i begynnelsen, men erfaring og solid dokumentasjon over tid har endret holdninger og praksis til det beste for både storviltstammen, jegere og rettighetshavere.
Derfor liker jeg bedre å bruke begrepet "rettet fiske" istedetfor C&R.
Dette innlegget er et tilsvar til Steinar Karlsens "Noen tanker om laks, kultur og bærekraft", der artikkelforfatteren forteller hvordan han ved selvsyn har observert hvordan fiskere har behandlet fisk til døde for å få best mulig foto/film for deretter å slippe den død/døende ut igjen. Min datter så også en gang (ikke på våre vald) en fisker ta opp en laks (som var fredet) som han slengte død/døende ut i elva igjen mens den fløt med buken opp nedover elva. Dette er naturligvis både moralsk forkastelig og ulovlig!
Halvparten av laksen som ble radiomerket i Gaula i fjor sommer, ble tatt på SW sine vald av våre fiskere og guider. Resultatet er kjent i NINA sin rapport. I år har vi tatt i overkant av 40 laks på våre vald av våre fiskere, hvorav 2 ble avlivet grunnet skade. Alle gjenutsatte laks var i god kondisjon når de ble sluppet ut igjen. En av de avlivede var hunnlaks etter fredningen, og ble naturligvis levert fiskeforvaltningen.
Undertegnede og en av våre guider har snorklet i noen av våre fiskehøler, og vi har faktisk sett en del laks i elva. Vi så omkring 40 laks i en av våre "holding pools", kanskje hadde antallet vært det halve hvis vi ikke hadde praktisert C&R? Vi ser også ganske mye yngel i våre områder, i motsetning til det som rapporteres fra mange andre steder. Kanskje det skyldes at vi har praktisert en restriktiv forvaltningspolitikk også FØR fiskeforvaltninga påla oss dette? En ikke helt ukjent bok sier: "Det du sår, skal du høste".
Lakseforvaltning koker i prinsippet ned til disse ting: Kunnskap, etikk og handling. Kunnskapen taler til fordel for C&R som et viktig forvaltningstiltak men må også følges opp ved opplæring i riktig gjenutsetting. Etikk og ansvar hos både rettighetshaver og fisker er helt nødvendig for at et slikt tiltak skal fungere. Handling må følge tiltak, dvs fiskeforvaltning må sørge for at de elementene som vil boikotte tiltakene må fjernes fra elva.
