Da jeg var liten lå jeg en gang på et soverom imellom rommene hvor min far og bestemor sov. Det var en helt spesiell opplevelse, som jeg aldri vil glemme. Senere, da jeg var i kongens klær og opplevde et jagerfly på svært nært hold, fikk jeg en déjà vu-opplevelse. Jeg kjente igjen både lyden og rystelsene.

Mellom 40 og 50 prosent av alle nordmenn mellom 35 og 60 år leker jagerfly om natta. De tar av med det samme søvnen inntreffer og holder seg flygende helt til noen rister i dem eller vekker dem. Å ta opp kampen med et slikt jagerfly er ikke så enkelt, det gir seg sjelden frivillig. En dult i siden hjelper heller ikke. Da virker det nesten som om det tilføres mer drivstoff, og når ny luft strømmer ut fra jetmotorens turbin, får den sovende etterbrennerens kraft.

Det er ganske så vanskelig å sove når sengevennen bryter lydmuren. For når den bløte ganen på nabomadrassen klapper sammen, er det bare å pakke sammen. Mange har gjort nettopp det, og ikke så rent få forhold er blitt avsluttet på grunn av uutholdelig snorking. Det er det visst gjort forskning på. Storsnorkere får gjerne god plass i dobbeltsenga etter ei stund.

Det sies at snorking er arvelig. Jo, det hadde tydeligvis gått i arv fra min bestemor til min far, ingen tvil om det. Og da jeg selv fikk meg kjæreste, og nyforelskelsen etter hvert ble avløst av full ærlighet, kom det fram at jeg også var på nattlige flyturer. Det var som på den mest trafikkerte flyplass! Skal jeg være helt ærlig, så kom det egentlig ikke som noen bombe. Jeg snorket til tider så ille, at jeg våknet selv også. I dag kan jeg tilstå at jeg i mine tidlige år gjorde opptak av meg selv med en gammel mono kassettspiller, for å sjekke om jeg var en snorker. Jeg satte spilleren ved puta og la meg til å sove. Neste dag spilte jeg av båndet, og det var denne morgenen stereolyden ble oppfunnet!

Hun ble min kone til slutt, til tross for mange søvnløse netter. Og det står det selvsagt stor respekt av. Det var vel noe med dette jagerflyet, antakelig, som gjorde at hun sto ut med de støyende innoverdragene. Jeg tror det er viktig å finne lokale løsninger mot slike ubehagelige trykkbølger. Det er jo ingen som snorker med overlegg, selv om det sannelig kan høres sånn ut. For henne ble det et overordnet mål å legge seg først og så falle i søvn før jagerflyet inntok rullebanen.

Noen vil kanskje hevde at det er en fordel at den ene er våken, når det er jagerfly i området. Det er viktig at noen holder vakt og rekognoserer, og vurderer faren for mulige angrep i nattens mulm og mørke. Det høres jo fornuftig ut, men det er neppe argumenter du skal møte en søvnløs med. Jeg tror det er vanskelig for en som snorker å sette seg inn i hvordan snorke-pårørende har det. Kanskje innser man ikke problemets omfang før snorkingen blir så ille at man vekker seg selv!

I dag snorker jeg ikke lenger. Flyet har faktisk landet for godt.

Kona hadde vært ute og rekognosert på nattestid ei god stund. Hun mente bestemt at jagerflyet hadde problemer. Det gikk litt i rykk og napp, og motoren syntes å stoppe helt innimellom. Det er kanskje ikke uvanlig at man får tenningsproblemer etter så mange år, har jeg hørt. Likevel fant jeg ut at det var lurt å sjekke om det var noe annet som var galt. Flyet ble rullet inn i en hangar og fikk tilkoblet ledninger og måleinstrumenter.

Diagnosen var klar. Rørene hadde tetnet seg litt til, fordi skroget hadde est ut. Derfor måtte jagerflyet tilføres luft med overtrykk under all nattlig flyging. Ingen ting er så ille at det ikke er godt for noe. Nå er det slutt på alle uutholdelige lyder. I alle fall fra den enden av jagerflyet.