Siden 1996 er det erstattet opptil fire ganger så mange sauer som det gaupa kan ha drept.

Det viser en ny rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NiNA).

I tre av fire rovviltregioner som NINA har undersøkt siden 1996, er det betalt ut erstatning i snittt to til fire ganger flere sauer i året enn det gaupene kan ha drept, viser en ny rapport.

I rapporten har forskerne fra NINA samlet data fra 20 år med forskning på gaupe i Norge.

Målet har vært å bidra med kunnskap til å utvikle praktiske verktøy som kan redusere konflikten mellom husdyr på beite i utmark og rovvilt.

Forskerne foreslår nå prinsipper for en ny erstatningsordning som er basert på risiko for tap av sau til rovvilt.

Dagens ordning med erstatning godt over slaktepris stimulerer ikke bøndene til å gjennomføre egffektive tiltak for å redusere tap, mener forskerne.

Trøndelag er ikke med i rapporten. De fire regionene som er undersøkt, er Østerdalen, Akershus, Østafjells og Troms og Finnmark.

Ukjent årsak til tap

Rundt 1.9 millioner sau slippes hver sommer ut på utmarksbeite i Norge.

Omtrent 125.000 av disse sauene er borte ved innsankinga om høsten.

Årsaken til det meste av tapet er ikke kjent, men hvert år utbetales betydelige summer til saueeiere som erstatning for tap til gaupe, opplyser NINA i en pressemelding.

– Siden år 2000 er det hvert år utbetalt erstatning for mellom 6.100 til 10.000 tapte sauer hvor gaupa har fått skylda. Bare fire til ni prosent av disse tapene er dokumentert som drept av gaupe gjennom en uavhengig kadaverundersøkelse utført av Statens naturoppsyn (SNO). Det resterende antallet er erstattet etter skjønn hos fylkesmennene. Det er disse erstatningstallene som vi nå har evaluert, sier John Odden, som er seniorforsker i NINA og norsk leder av forskningsprosjektet på gaupe i Skandinavia, Scandlynx.

Fulgte 78 gauper

Forskerne har fulgt tett 78 radiomerkede gauper under beitesesongen for sau i fire rovviltregioner de siste 20 år. Slik har Odden og kollegene kunnet studere gaupenes diett og beregne hvor mange sauer de dreper i snitt og maksimalt per år. Drapssekvensen er deretter satt sammen med hvor mange gauper som lever i de utvalgte områdene.

– Dette har satt oss i stand til å sammenligne antall erstattede sau i regionene siden 1996 med hvor mange sau som gaupene realistisk sett kan ha drept i områdene i samme periode, forklarer Odden.

Over hele verden er tilsvarende teknikk benyttet i mange studier av ulike rovdyrs evne til å drepe byttedyr.

Erstatter opptil ni ganger for mange sau

– Vi ser at det er et betydelig sprik i tallene. I tre av de fire rovviltregionene vi undersøkte er det årlig erstattet i snitt to til fire ganger flere sauer enn hva vi kan forklare ut fra våre tall, forklarer Odden.

I Rovviltregion 2, som består av Buskerud, Telemark, Vestfold og Aust-Agder, er det erstattet fra 1,5 til 5 ganger flere sau hvert år enn det vi har beregnet kan være drept av gaupe i perioden.

I Rovviltregion 3, som omfatter Oppland fylke, har det erstattede antall sau ligget fra 1,5 ganger til 8,3 ganger over våre beregninger.

I rovviltregion 8, som består av Troms og Finnmark, ligger det erstattede antall sau fra 1,3 til 9 ganger over.

I Rovviltregion 5, som er Hedmark, var det liten forskjell på det beregnede tap og det erstattede tapet.

NINA-forskerne fant også at den skjønnsmessige vurderingen som blir utført hos fylkesmennene ved behandling av erstatningssøknader varierer både mellom år og mellom regioner.

Andre årsaker til sauetap

Andre store rovviltarter, som jerv, brunbjørn, ulv eller kongeørn kan også ha tatt noen av sauene som det blir utbetalt erstatning for, tror forskerne. Men i noen av de undersøkte områdene forekommer disse artene kun sporadisk eller i lavt antall, og er ikke en sannsynlig forklaring ved større avvik i tallene.

Rødrev kan også ha drept sau, i tillegg til at ulike typer sykdom og ulykker kan ha rammet sauene.

– Det er et stort behov for å kartlegge alle årsaker til tap av sauer på utmarksbeite i Norge. Her er det nødvendig med mer kunnskap, sier Odden.

Ny erstatningsordning

NINA-forskerne foreslår prinsipper for et risikobasert erstatningssystem. Det vil kunne erstatte dagens ujevne bruk av skjønn i forvaltningen. Det vil også kunne fjerne dagens praksis med at saueeierne selv har ansvar for å melde fra om antall sau på utmarksbeite og tapte dyr.

Feilrapportering kan være en av forklaringene på differansen mellom beregnet og erstattet tap, men det eksisterer i dag ikke data på hvor utbredt dette eventuelt er

– Vi anbefaler at forskningsresultatene blir brukt til å designe et mer objektivt og forutsigbart erstatningssystem, der erstatninger blir utbetalt ut fra risiko for tap til gaupe. Når vi kjenner antall gauper i et område og deres drapsfrekvens, vil vi kunne beregne risiko for tap. Dette vil gi et erstatningssystem med en høyere grad av rettferdighet for brukere og økt gjennomsiktighet. Det vil også fjerne behovet for kadaverundersøkelser i felt, sier Odden.

Et risikobasert erstatningssystem kan også stimulere til forebyggende tiltak i sauenæringen, som forhindrer møter mellom gaupe og sau. Med erstatningssatser på godt over slaktepris per sau i dag gir ikke systemet nok incentiver til å gjennomføre effektive tiltak for å redusere tap, mener forskerne.