Mange opplever flåtten som en skremmende stor plage for både folk og dyr. Og – nå på ettersommeren vil også hjortelusflua gjøre skogen mindre attraktivt og skremme sopp- og bærplukkere, joggere, turgåere og jegere til å sitte inne. Men – det går an å foreta seg noe for å gjøre problemene mindre! Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet oppfordrer nå rådyr-, hjorte- og elgjegere over hele landet til å registrere flått og hjortelusflue på internett, slik at man kan avgjøre hva som styrer mengden av parasitter i miljøet.
- For, sier Bjørnar Ytrehus ved Seksjon for vilthelse ved Veterinærinstituttet, selv om man kan synes at media har en tendens til å overdrive, så må vi erkjenne at disse parasittene faktisk utgjør en stor belastning. Foruten å forårsake ubehag og næringstap for ville fugler og dyr, så overfører jo flåtten, og kanskje også hjortelusflua, flere alvorlige sykdommer både til dyr og mennesker. I tillegg fører ubehaget med flått og hjortelusflue til at mange mennesker opplever jakt og friluftsliv som mindre givende enn før. Dette gjør at de bruker naturen mindre, noe som igjen påvirker både livskvalitet og folkehelse i negativ retning.
Et av problemene når det gjelder håndtering av flåtten og hjortelusflua er at vi mangler mye kunnskap om hvordan de brer seg, hvor de trives og hva de har med seg av ulike sykdommer. For å bøte på dette har Veterinærinstituttet og Nasjonal folkehelseinstitutt gått sammen om å etablere en nettbasert registrering av utbredelsen av flått og hjortelusflue. For at innsamlingen av data skal kunne skje på en måte som gjør det mulig å sammenlikne mellom ulike områder og ulike år, så har de valgt å gjøre dette gjennom å oppfordre hjorteviltjegere til å undersøke om felt hjortevilt har flått og/eller hjortelusflue på seg, og registrere dette på nettsiden www.flattogflue.no.
Formålet med dette arbeidet er å få registrert hvor flåtten og hjortelusflua finnes og hvor de trives godt og dårlig. Ved å sammenlikne plottene som jegerne gjør på kartet med kart over klima, vegetasjon, landbruk, hjortevilttetthet, sykdom hos husdyr og sykdom hos mennesker vil man bli i stand til å si hvilke faktorer som påvirker utbredelsen og spredningen til parasittene, hvordan parasittene påvirker hjorteviltet og hvilken betydning de ulike faktorene har for forekomsten av sykdom hos mennesker og dyr. Om vi er heldige, så vil dette arbeidet gi oss kunnskap som gjør oss i stand til å påvirke miljøfaktorene slik at vi i framtida får mindre problemer med flått og hjortelusflue og sykdommene de fører med seg.
- Det er spesielt viktig at rådyrjegerne som nå er ute i bukkejakta registrerer hvor mye flått og hjortelusflue de finner på dyra, sier veterinær Ytrehus. – Nå på sommeren vil det være mye flått, og hjortelusflua vil sverme, slik at jegerne vil være i stand til å påvise parasittene også der det er lite av dem, slik som i nye utbredelsesområder, og vi vil kunne se hvor det er særlig mye flått og hjortelusflue.
- Det er også viktig at dyr som ikke har flått og hjortelusflue på seg i det hele tatt, og dyr som finnes i områder der ”alle vet” at det er flått og hjortelusflue, registreres, fortsetter Ytrehus, og avslutter: - Jeg håper inderlig at jegere over hele landet er med på hvor viktig dette arbeidet er, og gjør denne innsatsen for fellesskapet. Det er for galt om flåtten og hjortelusflua skal få herje fritt og uhemmet!
