- Vi vet ikke hvor gamle gravhaugene er og om dette kan ha vært branngraver, sier Silje Fretheim fra NTNU.

Arkeologer og assistenter foretar arkeologiske utgravinger på blant annet et 35 dekar stort område ved Øya videregående skole og fjørfehuset til Ellling Nideng. Etter å ha skavet av det øverste jordlaget, har det kommet fram spor som viser fire gravhauger. I tillegg er det funnet bryner som er blitt brukt til kvessing av kniver eller økser.

Gravhaugene

Gravhaugene ser ut  som sirkler når det øverste jordlaget er tatt av, og Merete Henriksen fra NTNU er spent på om det fortsatt kan være levninger i jorda. Henriksen forteller at gravhaugene gjerne var staselige. Hvem som ble gravlagt i gravhauger, er ifølge Henriksen lite kjent. En mulig teori kan være at storbonden og husfruen ble gravlagt i en haug, og at de fikk med seg ulike gjenstander.

Funnene som er gjort, er ikke blitt datert ennå.

- Det meste vi vil finne her, er eldre enn fra sagatida. Mye vil være fra førromersk jernaldere, altså 500 år før Kristus, forteller Fretheim.

Så langt er det også funnet kokegroper og stolpehull. Søk med metallsøker har bare resultert i funn av spiker.

Fant langhus

Like i nærheten, i Hofstad næringspark, er det funnet spor etter langhus fra eldre jernalder. Professor Lars Stenvik fortalte under et foredrag i Fjøset på Gimsan i forrige uke, at det har foregått jernutvinning i stor skala i Gauldalen og da for eksempel på Kvål. Betalinga kan ha vært gullringer, og da av den typen som er funnet ved flere anledninger i Melhus. Jernet som ble utvunnet, ble for eksempel brukt til å lage våpen. På Gravråk på Kvål er det funnet et sverd som er svært likt det sverdet som kong Knut er avbildet med på ei tegning fra 1000-tallet.

Arkeologer og assistenter skal grave flere steder langs E6-traseen, og forventningene til å gjøre funn, er store. Tidligere er det funnet en kvinnegrav på Gimsan. Gjennom utgravingene håper NTNU Vitenskapsmuseet å finne ut mer om hvordan folk levde i for eksempel jernalderen og bronsealderen.

Steinalderen

Håpet til arkeologene er at de kommer over funn fra steinalderen. Hittil er det gjort svært lite funn fra steinalderen i Melhus, og Henriksen reiser spørsmålet om de leter på feil sted. I Orkdalen er det gjort funn fra yngre steinalder.

Melhus har flere helleristningsfelt, og et stort felt er på Hovin. Det er også funnet helleristninger på Kvål.

- Vi er midt inne i et kjerneområde for helleristninger, forklarer Henriksen.

19. juni starter utgravingene på Skjerdingstad.

På utgravingsfeltet på Kvål er det ansatte fra NTNU og Nye Veier, og søndag var det åpen dag da folk kunne komme til feltet for å se på det som allerede er funnet. Ragnar Vennatrø fra NTNU sier at det vil bli laget formidlingsopplegg for blant annet skoler. Melhus Rotary viste i forrige uke animasjonsfilmen som er laget for å forklare hvordan langhusene i Melhus kan ha sett ut, og Rotary håper filmen blir flittig brukt framover.

Kostnader

- 16 millioner kroner er det det koster å foreta utgravinger i E6-traseen. Mange er i sving, og det benyttes maskiner. Vi har planer om å koble inn Norges geologiske undersøkelser for å høre hvor Gaula har gått før i tida, sier Henriksen.

Les mer om Nye Veier betaler 16 millioner for utgravinger

Vennatrø peker på at arkeologene har en engangsmulighet til å lete etter spor fra fortida.

- Ved å grave, kan vi se etter bosettingsmønstre, og vi får kunnskap om hva folk holdt på med før sagatida. De fleste funn som tidligere er gjort, er fra vikingtida, sier Vennatrø.

En seiglivet myte ifølge Henriksen, er at den som finner historisk materiale i jorda må betale for utgravinger og Henriksen understreker at en ikke blir sittende igjen med regninga om en gjør funn under for eksempel pløying på åkeren.

Skule Spjelkavik går med metallsøker, og i bakgrunnen graver Ruth Iren Øien med ei hakke.