Arnt Inge Rambraut, Jan Inge Holthe og Kjersti Stav har lenge gått med en drøm om å bygge enebolig i et landlig område. De er blant flere som har sett seg ut et område i Aunåsen som ligger 4–5 kilometer unna Ler. Der er det kommet opp åtte eneboliger og den niende er underveis.
Positive grunneiere
– Det er 1–1 1/2 år siden vi begynte å snakke med grunneierne Odd Jarle Brodal, Rolf Kolbjørn Hongrø og Anders Bolland om at vi kunne tenke oss å bygge hus. De var positive til å la oss få tomter. Det er ikke alle som vil bo i tettpakkede boligfelt, sier Holthe.
Ifølge de tre som Trønderbladet møtte, er det 7–8 familier som er interessert i å bygge hus i Aunåsen. I området er det lagt ut 17 tomter. De første bolighusene kom på starten av 1980-tallet. For de 9 første ga Melhus kommune byggetillatelse for hus etter hus. Men så krevde kommunen reguleringsplan for de resterende tomtene eller at husbyggerne søker om dispensasjon av kommuneplanen, da grunneierne henvendte seg til Melhus kommune.
– Tilkobling til vann og avløp for kloakk er godkjent, og det er også avkjørsel. Vi mener at det må være likebehandling. Når de første ni fikk bygge, burde også vi andre få det, sier Rambraut.
Vil bo landlig
Stav forteller at området er perfekt for dem som ikke ønsker å bo i sentrale boligfelt.
– Vi vet at området er godkjent for 17 boliger, og at det for tiden er fradelt 9 tomter hvorav det på de to siste av dem nå bygges hus. Det er nå igjen 8 av 17 tomter, og for disse åtte tomtene står det folk klar til å ta tomtene i bruk, opplyser Stav.
Hun viser at boligbyggerne er unge folk som bor i Melhus sentrum eller i Ler sentrum, og som ønsker å bygge i Aunåsen.
Holthe peker på at det er få tomter tilgjengelig rundt om i Melhus, og at det ikke er aktuelt for ham å bo i Ler sentrum.
– Her er det landlig og slik jeg vil ha, forklarer Holthe.
Å gå i gang med en reguleringsplan, mener de blir altfor kostbart og tidkrevende.
– Vi var i møte med Melhus kommune i fjor høst, og trodde optimistisk nok at vi skulle få starte på vårparten i år. Det er litt merkelig at det kommer krav fra Melhus kommune om at det skal være 50 meter mellom husene. Når det legges ut 17 tomter, burde det være likt for alle, sier Rambraut.
Har snakket med kommunen
Grunneierne har vært i samtale med Melhus kommune og ordfører Gunnar Krogstad. I en e-post til en av grunneierne skriver ordføreren at bebyggelse kan tillates på bakgrunn av enkeltsøknader eller at det utarbeides en reguleringsplan. Om grunneierne ikke vil lage reguleringsplan, noe som en grunneier opplyser til Trønderbladet vil koste flere hundre tusen kroner, kan de søke om dispensasjon fra denne. Dispensasjonssøknaden skal til politisk behandling, og det blir da klart om det kan gis dispensasjon, skriver ordføreren i e-posten. Trønderbladet har snakket med en av grunneierne, og han mener det burde være en kurant sak å få godkjent de resterende 8 tomtene.
Virksomhetsleder Guri Vik i Melhus kommune viser til at det aktuelle området er LNF-område (landbruk, natur og friluftsliv) der det er tillatt med spredt boligbygging. Ifølge Vik har andre boligbyggere fått tillatelse enkeltvis etter å ha innhentet nødvendige tillatelser blant annet til deling etter jordloven, plan- og bygningsloven samt utslippstillatelse etter forurensningsloven.
- I hver sak gjøres en konkret vurdering etter en konkret søknad. Dersom det skal søkes om åtte tomter samtidig, vurderer kommunen at dette blir et så stort inngrep at det ikke lenger kan betegnes som spredt boligbygging i LNF-område, og dermed kreves det reguleringsplan, opplyser Vik.
Krav
– Hvis området blir vesentlig fortettet, er det krav om reguleringsplan. Området begynner å ligne på et boligfelt, og da er det ikke spredt boligbygging lenger. Det stemmer at vi har uttalt at det kan tillates inntil tre tomter. Men vi understreker at det også ved enkeltsøknader gjøres en konkret vurdering i henhold til gjeldende plan og lovverk, sier Vik.
Vik avviser at Melhus kommune driver forskjellsbehandling.
Kommunen godtar altså at en og en søker, mens en felles søknad vil utløse krav om reguleringsplan. Reguleringsplanen må ifølge Vik, utarbeides av fagkyndige.
– Hvis de kommer med en søknad, får de et vedtak de kan klage på. Kommunen har så langt ikke mottatt en søknad i sakens anledning, og så langt har det kun vært spørsmål fra grunneierne om hvordan de skal forholde seg hvis de skal søke om utbygging av åtte tomter samlet, sier Vik.
Landbruksområde
Vik er opptatt av at området fremdeles skal ha preg av å være et landbruksområde med spredt boligbygging også etter utbygging. Hun mener at dersom en ønsker at dette skal være et rent boligområde, kreves det en del avklaringer som en kan få gjennom en reguleringsplan.
– På ett tidspunkt blir det så tett at det ikke lenger kan kalles LNF-område. Da blir det store inngrep at vi må vurdere området i en større sammenheng for å få felles gode løsninger, opplyser Vik.
Hva skal Melhus være?