– Fang og slipp er rett motbydelig, uttaler Foros.
Han etterlyser Mattilsynet i denne saken. De er statens tilsyn for planter, fisk, dyr og næringsmidler, og skal ivareta dyrs og fisks rettigheter og velferd.
– Jeg synes det er merkelig at ikke Mattilsynet reagerer på dette. Denne praksisen er dyreplageri, uttaler han.
Ikke lov i 2008
Mattilsynet har forvaltningsansvar for å sikre at fisk og andre akvatiske dyr har det godt, og behandles i henhold til dyrevelferdslovens bestemmelser.
Noen tanker om laks, kultur og bærekraft
Mattilsynet gikk i 2008 ut og sa at i henhold til dette, var fang og slipp forbudt, og at praksisen ikke kunne godtas. Senere fikk de utarbeidet en rapport fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet, som konkluderte med at fang og slipp kan godtas, og det gjorde at Mattilsynet trakk tilbake sitt vedtak.
Akseptabel praksis
På spørsmål om hva de mener om praksisen i dag, henviser de i hovedsak til denne rapporten.
Forvaltning eller forretning?
Studier viser at fisk kan føle smerte og lidelse på samme måte som en del pattedyr. Er ikke da dette å utsette fisken for unødige påkjenninger og belastninger?
–Det er ingen tvil om at det er en påkjenning for fisken, men spørsmålet er om det er akseptabelt. Og det har de kommet frem til at det er, sier leder for distriktskontoret, Turid Christiansen Haines.
Hun sier videre at det er en vekting mellom ulike interesser.
Vanskelige kontroller
Vi ser rapporter om laks som blir kjørt i lang tid, før de blir dratt opp på land, fotografert, for så å bli gjenutsatt. Hva har dere å si til denne praksisen?
– Vi har ikke fått inn noen bekymringsmeldinger om dette. Elveeierne disponerer retten til å fiske, mens det er den enkelte fisker som har et ansvar for at dette foregår i tråd med dyrevelferdsloven. Hvis ikke kan mattilsynet pålegge endring av praksis, uttaller Christiansen Haines.
Er det aktuelt for dere å gjøre noen tiltak i denne forbindelsen?
– Hadde vi fått inn en bekymringsmelding kunne vi vurdert kontroller, men dette blir ikke like enkelt som å inspisere et dyrehold i et fjøs, sier Stavne.
Et annet alternativ er om Mattilsynet sentralt hadde kommet med retningslinjer for hvordan dette skal håndteres av de lokale kontorene, uttaler de to.
– Reglene er klare
Retningslinjene og reglene for fang og slipp er klare, understreker Christiansen Haines:
– Fisken skal ikke opp av vannet!
I tillegg er det flere andre konkrete regler som gjelder, og som ligger lett tilgjengelig på ulike internettsider, og som også kan leses i brosjyrer fra Gaula Natursenter og lignende.
Christiansen Haines understreker at fisk som er kjørt for hardt, og ser ut til å kunne ha dårlige forutsetninger for å overleve etter gjenutsetting, ikke skal settes ut igjen, under noen omstendighet. Da hjelper det ikke om fiskeren allerede har tatt døgnkvoten sin.
– Jeg går ut fra at fiskerne har et apparat de kan kontakte om så skulle skje, tilføyer Stavne.
Rundt 50 prosent av all laks som ble tatt i Gaula i 2013 ble gjenutsatt. Undersøkelser viser at rundt ti prosent av den gjenutsatte fisken, blir fanget på nytt.
Lønnsomt dyreplageri?
Jens Foros lurer også på om det er slik at økonomien veier tyngre enn dyrevelferden i denne saken. Han mener næringen ikke hadde blitt like innbringende om fang og slipp ikke var tillatt, uavhengig av bestandsstørrelse, og at dette er grunnen til at man godtar praksisen.
– Ikke bare er det dyreplageri, men dyreplageri vi tjener penger på, uttaler han.
– Ikke bland etikk og økonomi
Han er selv grunneier, og en av dem som tjener penger på laksefisket. Men praksisen har vært så lite utbredt frem til nå, at det ikke har vært et stort tema blant elveeierne tidligere, sier han.
Vil stenge elva
Han medgir at økonomien har en betydning for fang- og slipp-kulturen, men sier at det også er snakk om kulturarv og identitet.
Konsekvenser ved forbud
Tanken om å fange fisk for å få mat, er en gammel, norsk måte å tenke på, mener han.
– Norsk høstingstradisjon er noe helt annet. Det er snakk om å høste av et overskudd. Nå ser vi at overskuddet ikke er der lenger, sier Rognes.
Han mener konsekvensene av å forby fang og slipp ville blitt store.
– Hvis fang og slipp forbys, kan det i praksis ikke fiskes i elva, for det lovpålagt å slippe ut all sjøørret, laks som er under 35 centimeter og all vinterstøing. Og man kan jo tenke seg Gauldalen uten reiseliv basert på laks, sier Rognes.
Han mener at det skal være lov til å snakke om økonomi i laksefisket, men at det blir feil å blande dette med etikk.
– Etikken bør avgjøres mellom ørene på hver enkelt fisker, mener Rognes.