Ekteparet fra Soknedal var heime noen uker i forbindelse med jul og nyttår, men reiste i dag tilbake til Tanzania.
– Vi tar et halvt år i gangen nå. Vi begynner å bli pensjonister, men har et kall til å stå i denne tjenesten. Vi trives godt med arbeidet, men hadde det vært for reiselyst, hadde vi holdt oss heime, sier Torgny Steinskog.
Kona Solveig er 65 år, og har takket ja til førtidspensjon. Torgny er 60 år. De reiste til Tanzania første gang i 1979, sammen med familien.
Prosjektleder
Hele tida har de hatt arbeidet sitt i Mara fylke, hvor soknedalingene har samlet inn penger til bygging av yrkesskolen og klinikken i Tarime. Gjennom de fleste åra har de vært utsendinger for Norsk Luthersk Misjonssamband. Nå reiser de for Tarimes Venner. Foreninga har 160 medlemmer, svært mange fra Soknedal, og samler inn flere hundre tusen kroner hvert år.
Torgny sier at støtten har vært vesentlig for å bygge yrkesskolen, som har plass for 300 elever. Solveig har arbeidet sitt på klinikken, som åpnet i fjor, mens Torgny har vært prosjektleder for den store utbygginga i Tarime. I tillegg reiser han som evangelist i Mara.
– Guds ord er lite utbredt i Mara, men vi håper å nå videre gjennom husbesøk, møter, gudstjenester, bibelgrupper og salg av litteratur, sier Torgny.
Meningsfylt arbeid
– Hvordan opplever du arbeidet?
– Vi trives, og opplever arbeidet som meningsfylt. Solveig er med på møter i helgene, og hun tar også i mot besøk av dem som ønsker samtaler. Vi tåler varmen godt, og kjenner kulturen etter så mange år, sier Torgny Steinskog.
Ønsket om kontakt med familien gjør at de satser på to opphold i året i Norge. De har fire voksne barn og flere barnebarn. To sønner er bosatt i Soknedal, en datter i Larvik, og en annen datter er misjonær i Indonesia.
Sist helg var det hyggekveld i misjonshuset i Soknedal, med film og informasjon fra arbeidet i Mara. Cirka 50 personer deltok.
– Hva betyr den lokale støtten for dere?
– Det er veldig positivt og oppmuntrende. Både den personlige støtten vi får, ved at mange husker på oss og ønsker oss god tur, og ved at mange bidrar økonomisk til arbeidet i Tarime. Mange elever som ikke har råd til skolepenger får personlig støtte fra misjonsvenner i Soknedal og andre steder. Vi kjenner oss rike som får stå i dette arbeidet, sier Torgny Steinskog.
