Av Marte Aursand, naturoppsyn i Melhus kommune
Den har sitt tilhold noen få plasser ved Gaula. Det er Fylkesmannen i Sør-Trøndelag som har hovedansvaret for denne arten. Den har fått et eget vern som prioritert art i henhold til naturmangfoldsloven. Det betyr at det ikke er lov til å skade hverken insektet eller dens leveområde. Utfordringene er den svartelistede blomsten lupin, tråkk av mennesker og dyr, elveforbygging og endrede flomforhold.
Les også: Utvider verneområdet på Øysand
Les også: Vil begrense rypejakta
Hvorfor trenger vi elvesandjegeren?
Ja, man kan spørre seg selv om det. Det vi vet er at vi mennesker er helt avhengig av et høyt artsmangfold for å overleve. Vi vet at vi vet for lite til å si at noen arter er mer verd enn andre. Vi vet der ute i mangfoldet ligger nøkkelen til mangt et stoff som kan komme til nytte. Enten det gjelder medisiner eller andre stoffer. Vi vet at tar vi ut en art, vil det påvirke artene rundt. Vi vet at elvesandjegeren er et rovinsekt som regulerer insektfaunaen på elvebredden.
Lupiner til besvær
Elvebredden gror igjen av lupiner, den fargerike innførte planten som en gang ble benyttet til vegskråninger, er nå blitt en plante som truer leveområdene til flere insekt ved elvebredden. Lupin lager nitrogen selv. Derfor kan den godt vokse på den fine næringsfattige elvesanda som årlig legger seg ved elvas stillere partier. Det gjør at områdene med blottlagt sand og silt gror igjen og leveområdene forsvinner.
Skjøtsel nytter!
Takket være god hjelp og velvilje fra noen grunneiere, årlige registreringer av forskere, kommunal innsats, bistand fra Øya videregående skole over år og midler fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, er områdene kartlagt, og noen av områdene er nå foreløpig reddet fra gjengroing. Lupiner er fysisk fjernet eller slått ned med ljå for å åpne områdene med sanddyner igjen og for å hindre spredning fra omkringliggende lupinåkre. Det gledelige har skjedd! Her har insektet økt i antall, så det monner med skjøtsel!
En utfordring for larvene til elvesandjegerens ve og vel er tråkk etter menneskelig aktivitet. De krever helt spesielle forhold med både sanddyner og litt mer fuktige partier der hullene ikke raser igjen. Ja, for de bor i jorda disse larvene, i to sesonger. Og slike steder er yndet plass for soling og bading på varme sommerdager.
Informasjonsplakater
Med samtykke fra grunneierne av disse områdene, har kommunen nå satt opp plakater som sier litt om arten og dens behov samt kart som viser hvor leveområdet er. Så henstilles det om ikke å gå i disse områdene, men heller fine en vei utenom. Håpet nå er at turfolk og friluftsnytere leser plakaten og ser hvor leveområdet er, slik at de kan ta hensyn med tanke på ferdsel i området. Plakatene er satt opp ved Kuba og Tranmælsøya og to plasser på Kvål.
Foto: Marte Aursand / Jan Henrik Dahl
