Til tross for rike handverkstradisjoner deltar gudbrandsdølene på kurs ved prestegårdslåna i Melhus. Eller kanskje nettopp dette er årsaken, nemlig interessen for kulturarv og gamle teknikker.

Tre kurs ved prestegårdslåna i Melhus forrige trakk deltakere fra Fåberg i sør til Tromsø i nord. Kursene ble holdt i samarbeid med Bygningsvernsenteret ved Rørosmuseet, og oppnår stor anerkjennelse langt utenfor Gauldalen.

Rune Ødegården fra Vinstra deltok på et malerkurs for to år siden, og syntes det var veldig lærerikt. Nå kom han tilbake på nytt kurs.

- Det finnes ikke så mange tilbud av denne typen, og jeg setter veldig stor pris på det som skjer her og miljøet rundt prestegårdslåna på Melhus. Det er viktig å ta vare på kulturarven vår, sier Rune Ødegården.

Liv-Inger Hegland Nilsen fra Fåberg synes det er artig å treffe folk med samme interesser som seg sjøl.

- Det er artig å komme i kontakt med beslektede sjeler. Vi får inspirasjon til våre egne prosjekter, og praktiske råd og tips, sier Liv-Inger Hegland Nilsen.

Kurset de to fra Gudbrandsdalen deltok på i forrige uke var rekonstruksjon av porter fra 1700- og 1800-tallet, og varte i tre dager. Tappjern og treplugger ble brukt for å lage portene, som får sin plass i gjerdet ved prestegårdslåna.

De to andre kursene var rekonstruksjon av stakitt, og tillaging og bruk av komposisjonsmaling. Deltakerne på malerkurset avsluttet med å male lysthuset i prestegårdshagen.

Til sammen 17 personer deltok på de tre kursene i Melhus.

Les også: Nye planer for hagen ved prestegårdslåna.

Lysthuset i hagen ble malt av Vigdis Vågen (nærmest kamera), Randi Juul og Rakel Østby. Det ble brukt såkalt komposisjonsmaling, med 1800-talls oppskrift fra Vingelen. Malinga ble påført varm, og bestod av rugmjøl, vatn, salt, jernoksid, linolje og såpe.
Oskar fra Gimse (til venstre) og Esten fra Orkdal var med fedrene sine på kursdagen på lørdag, og ble raskt venner. Her leiker de rundt hullene for stolpene som kommer i det nye gjerdet rundt prestegårdslåna.
Gunnvald Bøe fra Melhus og Nils Aune fra Gimse brente endene på gjerdestolpene på bålet, for å hindre råte når de settes i jord. Dette var en kjent teknikk før impregnering med kjemikalier kom.