Statens vegvesen har fått undersøkt 63 innsjøer langs veg for skader av vegsalt. I 28 av disse er det påvist negative miljøkonsekvenser i form av tungt saltholdig bunnvann som kan påvirke fisk og andre vannlevende organismer, heter det i en pressemelding publisert på vegvesnets egne nettsider.
– Vi tar disse funnene på alvor. Saltforbruket skal gå ned der det er saltet mer enn naturen tåler, sier direktør Lars Erik Hauer i Statens vegvesen.
Det er Norsk institutt for vannforskning (NIVA) som har gjennomført undersøkelsen "Vegsalt og tungmetaller i innsjøer langs veger i Sør-Norge".
Målingene av metaller viser at de fleste ikke utgjør noe problem i sjøene. Nikkel, kadmium, krom, sink og bly finnes i svakt forhøyede konsentrasjoner i mange sjøer. Det er derimot funnet markert forhøyede konsentrasjoner av kobber i mange sjøer, og problemet er økende.
– Kobberkonsentrasjonene er høye nok til å kunne gi skader på noen vannlevende organismer, som enkelte vannloppearter og vannplanter, men ligger langt under kravene i drikkevannsforskriften, forklarer sjefingeniør Jørn Ingar Arntsen i Statens vegvesen.
Det er funnet direkte sammenheng mellom kobberkonsentrasjonene i innsjøene og trafikkmengden på vegen. Kobberet kommer i hovedsak fra bilenes bremser.
Undersøkelsen viser at miljøproblemene med sjikt av saltholdig og oksygenfritt bunnvann er svakt økende. Problemet er funnet i 28 av 63 innsjøer. Tilsvarende undersøkelser i 2005 viste problemer i 18 av 59 innsjøer. Nå skal kunnskap fra forskningsprosjektet SaltSMART – som har forsket på hvordan man kan redusere bruken av salt på vegnettet – tas i bruk i den løpende driften av vegnettet, heter det i pressemeldingen.