Ørekyt er funnet øverst i Gaula, og konsulentfirmaet Sweco mener at det er sannsynlig at den omdiskuterte ferskvannsfisken ørekyt også er i nedre deler av Gaula.
I tillegg har Sweco påvist at ørekyt finnes i øvre del av elva Fora som renner gjennom Holtålen og Midtre Gauldal, og har utløp i Gaula. Videre er ørekyt påvist i Løksbekken mellom Målsjøen og Bjørsjøen (Melhus og Klæbu), mens Sweco ikke har funnet ørekyt i Skaun.
Sweco har på oppdrag fra Miljødirektoratet kartlagt utbredelsen av ørekyt, og kartlegginga viser at den lille karpefisken nå er spedt til de fleste vassdragene i Sør-Trøndelag. Ørekyt vandret etter siste istid inn i Norge fra øst, og den finnes naturlig i enkelte vassdrag. Ett av stedene er Røros. Ulempen med ørekyt er at den konkurrerer med ørreten om maten i vann og elver. Den sprer seg ifølge Sweco raskt til nye vann og elver, og dette skyldes at fiskere har brukt ørekyt som ulovlig agn og at ørekyt har fulgt med i forbindelse med vannkraftutbygging.
- Vi er bekymret for at ørekyt kan etablere seg i kroksjøer i Gaula når det er flom. Ørekyten er der det er stillestående vann, og det er det ellers ikke i Gaula så vi er ikke så bekymret for der det renne vann. Den er ikke til fare for laksen. Sprsmålet er imidlertid om den vil spre seg til nye vassdrag, sier avdelingsleder Per Ivar Bergan i Sweco.
Sweco mener at ørekyt i liten grad er til fare for lakseunger, men konkurrerer med ørreten om maten.