Kjeldstadkonsernet, klagde både i 2016 og 2017 på eiendomsskatten som ble utskrevet for Kjeldstad Trelast. Nærmere bestemt, den delen av skatten som går på maskiner og utstyr, kalt maskinskatten. Ingen av dem er foreløpig ferdig behandlet.
Konsernsjef Rune Johnsen i Kjeldstad, er lite imponert.
– Ikke næringsvennlig
– Vi opplever ikke Midtre Gauldal som en næringsvennlig kommune for eksisterende næringsliv, sier han.
Han viser til at kommunen nå mister rundt 300 arbeidsplasser når Norsk Kylling forsvinner, men mener de ikke gjør nok for det næringslivet de allerede har.
– De er ikke fremoverlente. Jeg vil hevde at de har manglende kompetanse på dette med eiendomsskatt. Så ender de opp med feil beslutninger, sier Johnsen.
Han har riktignok forståelse for at fagområdet eiendomsskatt er komplisert. Det hjelper likevel lite, når de mener seg uriktig beskattet.
Hva skal takseres?
Der de er uenige, er nettopp der stridigheten i maskinskatten ofte ligger: Hva skal skattlegges, og ikke? Regelverket sier at utstyr som ikke er en integrert del av bygget, ikke skal takseres. Kjeldstad mener kommunen har satt skatt på utstyr de mener ikke skal skattlegges.
For Kjeldstad Trelast utgjør den delen av eiendomsskatten som er maskinskatt, 250 000 kroner i året. Totalt i Kjeldstadkonsernet, betyr det nesten én million kroner i året.
– Det høres kanskje ikke så mye ut. Men de siste 30 årene, har resultatmarginen innen trelastnæringen ligget på under to prosent. Så 250 000 kroner kan bety veldig mye for bunnlinja, understreker Johnsen.
– Blir ikke tatt på alvor
Kjeldstad har to klager liggende hos Midtre Gauldal kommune, for 2016 og 2017. Ingen er foreløpig ferdigbehandlet.
– Vi opplever ikke å bli tatt på alvor av kommunen. Vi er veldig frustrerte, vi opplever både saks- og klagebehandlingen som uprofesjonell. Vi får overhodet ikke svar på de argumentene vi fremfører for vårt syn. Skal kommunen være næringsvennlig, er dette veldig uklokt, sier Johnsen.
Rådmann Knut Dukane har forståelse for at Kjeldstad er frustrert over lang behandlingstid.
– Og jeg forstår at de mener at kommunen ikke tar hensyn til nok den argumentasjonen de kommer med, og de utfordringene næringen har.
Han sier at klagen for 2016 har vært behandlet i flere trinn, både i takstnemnda og klagenemnda. Og de gjennomførte en ny befaring, hvor taksten for noe av utstyret ble endret i større eller mindre grad.
– Dette er et utfordrende område. Det er uenighet om hva som skal beskattes, og taksten som er satt på utstyret, sier Dukane.
Møttes i vår
Han sier at kommunestyret har vært nøye på at taksten skal være riktig satt, derfor har kommunen brukt mye tid på taksering.
Dukane forteller at Kjeldstad ba om møte med rådmannen og ordfører Sivert Moen i vår. De stilte opp, men Dukane erkjenner at de kanskje ikke var tydelige nok på hva rollen til rådmannen og ordføreren kan være i et slikt møte.
– Vi stilte opp for å høre hva de mente, og de fikk utdype sine synspunkter. Men saken skal til behandling i takstenemda og klagenemnda. Vi kan ikke gjøre noe. Jeg tror at de kanskje hadde en formening om at rådmannen ville gå i en dialog med dem etter dette møtet. Det gjør ikke jeg, sånn uten videre.
Ikke ferdig behandlet
Ennå er ikke 2016-klagen ferdigbehandlet, men Dukane sier den vil komme. 2017-klagen vil også bli behandlet, og sett i sammenheng med det som blir vedtaket på 16-klagen.
– Rune Johansen sier at de opplever kommunens behandling som uproff og at dere er lite næringsvennlige. Hva sier du?
– Det er hans opplevelse. Det er vanskelig å argumentere for eller imot det. Vi har prøvd å håndtere det profesjonelt. Vi har også hatt fokus på å få inn bredere kompetanse på feltet, for å ha et godt grunnlag. Men jeg skjønner nå, at Kjeldstad hadde en forventning om at vi skulle gå inn og drøfte ting i det møtet, sier Dukane.
Forhandler fortsatt
På Stortinget gikk forhandlingene om statsbudsjettet på overtid mandag. Maskinskatten er blant punktene som skaper besvær. Å fjerne maskinskatten er holdt høyt av Høyre og Frp, mens KrF er skeptiske.
Frps Sivert Bjørnstad, som også er medlem av finanskomiteen, var nylig på besøk hos Kjeldstad trelast på Støren, og han og konsernsjef Rune Johansen fant kjapt samklang rundt maskinskatten.
– Denne skatten er uforutsigbar, og den rammer produksjonsutstyr som skal generere inntekt og arbeidsplasser for kommunene. Og det er opp til hver enkelt kommune å verdsette utstyret, sier Bjørnstad.
Han viser til at de har en bred allianse bak seg, for å få fjernet denne skatten: Bondelaget, Fellesforbundet, NHO og Bellona, for å nevne noen. Bjørnstad trekker særlig frem at Fellesforbundet står bak fjerningen.
Taper inntekter
Men kommunene er sterkt imot, fordi inntekt faller bort.
Bjørnstad har lite sympati med det argumentet:
– Kommuneøkonomien har aldri vært bedre. Det har vært mange svært gode år for kommunene, og de setter pengene de har til overs på høyrentefond. Kommunene kan ikke si at økonomien har blitt dårligere. Da har de for dårlig drift, sier han.
Både Bjørnstad og Rune Johansen viser til at dersom maskinskatten faller bort, er det en ordning som skal fases inn over fem år. De mener kommunene har god tid til å områ seg.
Bjørnstad har forståelse for Kjeldstads frustrasjon. Han mener regelverket er så komplisert, at det er vanskelig for kommunene å håndtere dette på en riktig og rettferdig måte. I stedet for å bruke ressurser på dette, burde de heller legge arbeid i å skape flere arbeidsplasser mer næringsvekst i kommunene.
– Og det blir en skjevfordeling, når næringslivet her heller velger Stjørdal eller Orkdal, påpeker Bjørnstad.
Det er kommuner som ikke har eiendomsskatt.
Bjørnstad har tro på at de skal klare å få flertall for å fjerne maskinskatten, til tross for motstand fra KrF.
– Vi har en bred allianse bak oss. Det er sjeldent Fellesforbundet går imot skatt. Da er det tydelig at de frykter framtida.
Kan miste 2,7 mill.
Rådmannen Knut Dukane sier at dersom maskinskatten fjernes, vil Midtre Gauldal miste 2,7 millioner kroner i skatteinntekter.
– Men er det så mye penger at det er krise?
– Nei, men da må vi klø oss enda mer i hodet. Det blir utfordrende, sier Dukane.
– Men har dere råd til å miste næringen?
– Det kan være et relevant spørsmål. Men hvilke alternativer har etter hvert bedriftene? Veldig mange kommuner har eiendomsskatt. Da vil kanskje andre forhold være enda mer viktig. Det er ikke de voldsomme summene. Men det er helt klart et forhold vi som kommune må ha i mente, og som vi må vurdere med tanke på eiendomsskatt. Det er jo en skatt som verken privatpersoner eller virksomheter ser på som en god skatt.