Idar Sunnset og kona Kristmar flyttet i 2014 fra gården Sunnset, og nærmere sentrum på Korsvegen. I tilknytning til gården er det også et sagbruk som fortsatt drives av en av Sunnsets sønner. Dermed er det fortsatt drift på både gården og sagbruket som Idar før i tiden styrte over.
Grunnen til at Idar og Kristmar ikke bor i kårboligen, er at bruket driftes av de to sønnene, som bor i hver sin bolig på gårdens område i dag.
–En av sønnene driver i dag sagbruket i nærheten, mens han andre driver gården. Han som driver gården bor naturlig nok der, mens han som driver sagbruket bor i det som kan kalles kårboligen på gården. Denne er av god standard, og det passer utmerket for han å bo der, så nære sin egen arbeidsplass, forteller han.
–Jeg tror nok vi hadde bodd på gården fortsatt om det sto en ledig boplass der, men i stedet for å bygge noe nytt, var det lettere å kjøpe noe her nede, fortsetter han.
I den første tida etter flyttinga, var det uvant for paret å skulle bo en annen plass.
–Det ble en liten overgangsfase, hvor egentlig den nye boligen føltes mer som en hytte, ler Idar.
–Nå trives vi veldig godt her, så det ble en veldig god løsning for alle parter til slutt. Det er jo også artig å se at både gården og sagbruket fortsatt drives og går godt, legger han til.
Herskapelig museumsgård
Ulike årsaker
Reidar Almås fra Korsvegen er seniorforsker ved Norsk Senter For Bygdeforskning, og understreker at denne trenden ikke er forsket veldig mye på enda. Likevel har Almås sett trenden både på lokalt og nasjonalt nivå. Han kaller trenden for lokal sentralisering, og sier han har flere eksempler på at dette har skjedd både på Korsvegen og i Melhus sentrum- Han peker på flere ulike årsaker han tror er med på å sette denne trenden.
–En ting er at kårboligen på gårdene ofte ikke er tidsmessige. Det kan ofte koste mer å pusse opp en kårbolig i dag, enn det gjør å kjøpe en ny bolig litt nærmere sentrum. I tillegg kan det i noen tilfeller være at de som skal overta gården eier en bolig fra før, som da blir tatt over av de gamle driverne på gården som en slags bytteordning, sier han.
Idar Sunnset trekker fram en annen grunn til at noen kan velge å flytte.
–Noe som også kan være en grunn til at folk flytter fra gården, er at de selger gården ut av familien. Da blir det helt naturlig at de som drev her ikke skal bo på gården eller i kårboligen lenger, sier han.
En annen ting Almås trekker frem som en årsak til at noen flytter er et krav om en høyere grad av mobilitet.
–Noen flytter vel også inn mot mer sentrale områder fordi det er lettere å komme seg til butikk, lege, tannlege og slike ting. Mange mister naturlig nok også førerkortet etter hvert, noe som gjør at buss er en fin ordning for disse, fortsetter han.
Annen jobb
Idar jobber i dag som bussjåfør for selskapet Boreal, noe han har gjort siden 2013. Denne jobben startet som tilkallingsvikar, men på grunn av at behovet var så stort, ble det rundt hundre prosent jobb fra start. Idar trivdes så godt her, at han nå jobber fast som sjåfør. Han tror også at det å slutte på gården og skaffe seg en annen sivil jobb, er noe flere i hans situasjon gjør.
–Jeg ville prøve noe annet enn å jobbe på gård. Man kan bli litt lei av gårdsarbeid, når man har drevet med dette hele livet. Jeg trives nå veldig godt som bussjåfør, og møter mye hyggelig folk på jobben, sier han.
I tillegg til å være bussjåfør er Idar så ofte han har tid på gården for å hjelpe til med driften. Han innrømmer at det kan bli litt travelt med bussjåfør-stilling, og i tillegg skal hjelpe til.
–Det blir helt klart ganske travelt om dagene, noe som gjør at jeg ikke rekker så mye på gården. I visse perioder har jeg dessuten fri fra sjåførjobben, noe som gjør at jeg kan være mer på gården da, forklarer han.
Melhusbussen skal gå enda oftere
Flertallet blir
Selv om dette er en økende trend i dagens samfunn, blir fortsatt et stort flertall av gamle gårdsdrivere igjen på gården og bor i kårboligen. Almås peker på at det også finnes mange gode grunner til å bli boende, og at mange vurderer ulike plusser og minuser med dette før man tar en avgjørelse.
–Noe som er spesielt positivt med å bli boende er kontakten man får over generasjoner, for eksempel mellom barn og besteforeldre. Dette er viktig både for å overføre tradisjoner og kunnskaper, men også som barnepass for barna på gården når foreldrene jobber, sier han.
I tillegg mener seniorforskeren at mange av kårfolkene gjør en fenomenal jobb på gården, selv etter at de har gitt fra seg driften.
–Det er mange som beholder sine gamle jobber selv om de tar over gården. Dette gjør det viktig for kårfolkene å fortsette med en del av driften, og mange gjør en kjempebra jobb her selv om de begynner å bli gamle, skryter han.