Det har vel knapt vært direkte jubel over innføringen av eiendomsskatt, og særlig lite jubel over måten den ble innført på, men det er dilemmaet rådmann Knut Dukane skisserer.

Husker du? Kutt også i fjor

Tid for budsjett

– Driftsbudsjettet må ned. Eller så må inntektene opp.

Han sier at et voksende næringsliv og en økt befolkning er ting som øker inntektene for en kommune. Og så er det de mindre hyggelige tingene: Økte gebyrer, nye gebyrer og eiendomsskatt.

Eller så må politikerne kutte i drifta.

Les også: Røros lærte av å være Robek-kommune

Handlingsregler

Det er snart tid for budsjettbehandling i kommunene, og på mandagens kommunestyremøte vil rådmann Dukane legge frem en statusrapport om den økonomiske ståa for politikerne i Midtre Gauldal. De styrer i år, som i fjor, mot et mindreforbruk. Det er positivt. Men det må skje enda flere ting for å greie å stramme inn nok.

Som en del av dette legger også rådmannen fram et forslag om å innføre tre økonomiske handlingsregler for kommunen. Dette har de hatt i varierende grad før, men det har ikke blitt behandlet som en egen sak tidligere.

Handlingsreglene rådmannen foreslår, sier at disposisjonsfondet skal bygges opp til 25 millioner kroner ved utgangen av 2020. Netto driftsresultat i 2020 bør ligge på Fylkesmannens anbefaling, og det skal fastsettes en øvre grense for hvor høy gjeld per innbygger kommunen skal ha.

– Vil dette merkes?

– Dette vil kunne oppleves som en liten tvangstrøye for alle de ønskelige tiltakene som kommer hvert år. Hvis vi skal klare dette, og bygge opp et disposisjonsfond, må vi knappe inn på tiltakene, sier rådmannen.

Mindreforbruk

Halvårsrapporten viste at kommunen har et mindreforbruk på ti millioner kroner, og det ser ut som de greier å styre mot mindreforbruk ved slutten av året. Også i fjor greide de et driftsoverskudd på 4,2 millioner kroner.

– Det er et mål, da bygger vi opp disposisjonsfondet. Det er en buffer, mot investeringer, særskilte overraskelser i forhold for eksempel skatteinngang og statsbudsjett, sier rådmannen.

Fondet skal vokse

I dag er fondet i overkant av sju millioner. Dukane sier det bør ligge mellom 15 og 25 millioner kroner. I forslaget til handlingsregel foreslår han som nevnt, at fondet bør være på 25 millioner kroner.

Fondet har vært bunnskrapt de siste årene, etter flere år hvor kommunen har gått i null. I januar 2015 tok de opp et likviditetslån på 65 millioner kroner. Dette er i dag på rundt 50 millioner, ifølge Dukane.

Han mener grunnen til at de nå greier å styre mot et mindreforbruk, er en hard budsjettdisiplin på hver kommunale enhet.