Det er meldt stor interesse for å delta på møtet i foredragsfjøset på heimgården til Reidar Almås på Hølonda torsdag 7. april. Det blir innlegg av flere kjente landbruksaktører, paneldebatt og kulturelle innslag. Ved siden av at Almås skal presentere den nye boka si, og kaste noen brannfakler inn i den landbrukspolitiske utviklinga.
Åpner Norges første foredragsfjøs
Lars Morten Rosmo er leder i Sør Trøndelag bondelag, og deltar både med innlegg og i paneldebatten. Det gjør også Jorid Jagtøyen, leder i Melhus bondelag og Nils Asle Dolmseth, nestleder i Tine SA. Direktør Harald Lein ved Norsk senter for bygdeforskning vil lede debatten.
Det blir musikalske innslag ved Per Opland og Ronny Kjøsen, foruten salg av bøker, kringle og kaffe. Medarrangører på møtet er Tine produsentlag i Melhus og Hølonda bondelag.
Ville heller se framover
Reidar Almås fikk i oppdrag fra Norsk senter for bygdeforskning å oppsummere sine erfaringer fra et langt forskerliv. Det skulle bli ei bok om norske bygder. Men forskeren fra Hølonda elsker landbrukspolitikk, og har brukt det meste av sin yrkeskarriere til å se framover.
Den nye boka hans «Omstart» har derfor blitt ei aktuell fagbok og et hett innlegg i debatten om hvilken veg landbruket skal ta. Særlig innenfor strukturrasjonalisering, og hvor ressursene til den norske produksjonen skal hentes. Boka utgis på Snøfugl forlag, og hadde Norges-lansering i Oslo den 17. mars. Innholdet er allerede gjenstand for debatt i store norske medier.
- Mange aviser har vært positive til innholdet i boka, mens bondelaget og småbrukerlaget er mer forsiktige. Departementsråd Leif Forsell var på plussida, men hadde også ris til innholdet, som ventet, forteller Reidar Almås til Trønderbladet.
- Forlaget kaller boka en brannfakkel. Er det dekning for det?
- Ja, i den forstand at jeg vil lyse opp dit vi ikke vil. Det er ingen avsløringer i boka, men den er en sterk meningsytring om virkemidler for å nå dit de aller fleste vil, nemlig å produsere mat på norske og lokale ressurser. Men stikker vi fingeren i jorda ser vi at utviklinga går motsatt veg. Når jeg skriver om dette blir de som styrer litt forlegne, og det vekker debatt. Den trenger vi å ta, for vi kan ikke fortsette dagens kurs, sier Almås.
Husdyra må høste sjøl
Han er redd at husdyrproduksjonen samles rundt kraftfôrsiloene, som han uttrykker det. Og at siloene fylles opp med fôr med stadig mer utenlandsprodusert innhold.
Melhusbygg i fagråd for rovdyr
- Å importere billig fôr er den letteste vegen til strukturrasjonalisering. Dette skjer mens vårt eget grasland legges brakk. Og beiteressursene i utmarka ikke brukes lenger. Fortsetter dette er vi snart under 10.000 bruk i Norge. Jeg er ingen tilhenger av gårdsbruk med ti millioner kroner i gjeld. Det er nok å se over til Danmark, der banker med stor låneportefølje i landbruket går dukken, sier Reidar Almås.
I boka si presenterer han også en oversikt over kostnadene i melkeproduksjonen etter antall kyr. Denne viser en sterk økning når fjøset passerer 75 kyr.
- Det er lett å bli slave av regnearkene. De tar ikke hensyn til stordriftsulempene. Jeg mener de små og mellomstore husdyrbruka fortsatt har sin framtid, men vi trenger en snuoperasjon, sier Reidar Almås.
Reidar Almås har tidligere skrevet en rekke fagbøker, men også ei dialektbok fra Hølonda.
Les også: Reidar Almås støtter FrP om avgifter på vei og drivstoff.