Naturvernforbundet reagerer på uttalelsene nyvalgt medlem i rovviltnemnda for Midt-Norge, Gunn Iversen Stokke, har kommet med.
Les også: vil ha kontroll på rovdyrbestanden
Lørdag 2. januar uttalte Stokke blant annet i Trønderbladets nettutgave at hun vil ha kontroll på rovviltbestanden. Stokke er også fylkesvaraordfører for Senterpartiet.
Selvråderett
Lokal selvråderett og minst mulig overprøving fra statlig hold, er en prinsippsak for Stokke.
Hun bebudet at hun vil innkalle beitenæringa til møte, og hun kom også med følgende uttalelse:
- Jeg kommer også til å prøve å få informasjon om hvorfor det er tusenvis av rovdyr på svensk side og få ifølge tellinger på norsk side. Dette synes jeg er merkelig, sier Stokke.
Stokke mener også at det må bli prioriterte beiteområder der skadevoldende rovdyr tas ut raskest mulig.
Engasjert debatt
På Trønderbladets Facebook-side ble det en engasjert debatt rundt det nyvalgte medlemmets uttalelser. Ikke alle var enige med Stokke. Noen dannet en støtteaksjon for Stokke, mens andre mente at Forollhogna vil gro igjen om beitedyr ikke får gå i fred der.
- Freda arter
Naturvernforbundet reagerer sterkt på uttalelsene til Stokke, og mener hun står for et gedigent mageplask i sin tiltredelse som nyvalgt medlem av rovviltnemnda.
- Jerv og bjørn er freda arter, de er sterkt truet og står på Bernkonvensjonens liste. Det er jo helt feil å tro at fredningsvedtak gjort av Kongen i statsråd er opphevet utenfor prioriterte rovdyrsoner. Fredningen av disse to dyra gjelder fremdeles hele Norges areal og det er oppsiktsvekkende at hun tar et så gedigent mageplask før hun er kommet i gang med jobben, sier fagleder Arnodd Håpnes.
Naturvernforbundet mener at flere av Stokkes uttalelser er lite forenelig med hennes rolle som rovdyrforvalter og nemndsmedlem.
- Naturvernforbundet forventer da at Stokke utøver fagbasert forvaltning godt innenfor det todelte målet som Stortinget har vedtatt. Stortingsforliket slår fast at «Den todelte målsettingen skal både sikre en levedyktig beitenæring og samtidig sikre de store rovdyrenes overlevelse i norsk natur». Og at "rovdyra skal forvaltes på en bærekraftig og økologisk måte" (Innst. S. nr. 174 (2003-2004)). Vi er spent på å se hvordan Stokke følger opp dette på en skikkelig måte. Hennes forgjenger Arne Braut bommet jo jevnlig på dette og kjørte egne politiske omkamper i strid med stortingsforliket. Naturvernforbundet forventer derfor at Stokke følger opp nemndenes mandat på en mer seriøs måte, uttaler Håpnes.
Over grensa
At det er blitt tusenvis av rovdyr på svensk side og få i Norge, mener Naturvernforbundet ikke er merkelig.
- Det er jo ikke merkelig i det hele tatt. Sverige har bygd opp sine rovdyrbestander gjennom mange år og skyter få dyr, mens vi i Norge ikke har bygd opp men skyter bestandene ned, slik at selv lave bestandsmål ikke nås, sier Håpnes. Resultatet er ikke merkelig, men snarere flaut og skammelig, sier Håpnes i Naturvernforbundet.
Naturvernforbundet mener det allerede er kontroll på rovdyrbestanden, og viser til at det er detaljert bestandsdata og oversikt over de fire store rovdyrene.
Les også: melhusbygg i fagråd for rovdyr
Avviser kritikken
Gunn Iversen Stokke avviser kritikken fra Naturvernforbundet.
- Jeg er ikke i tvil om at Naturvernforbundet ønsker både rovdyr og beitedyr i norsk natur, akkurat slik Stortinget er enige om, men da må det ikke være tvil om at det er dette forliket jeg som nemndsmedlem forholder meg til, gjør at man noen ganger må ta upopulære avgjørelser, da det ikke er forenelig med beitedyr og rovdyr i samme område, akkurat slik forvaltningsplanen beskriver, uttaler Stokke.
Hun mener det må være i alles interesse å få mer tall på bordet.
- Når Naturvernforbundet er forundret over at jeg og flere er skeptiske til telling av rovdyr i Norge vs Sverige, kan jeg komme med dette eksemplet fra Forvaltningsplanen: "Bestandsmålet for bjørn er ikke oppnådd i region seks. Ifølge ny matematisk modell for å beregne antall bjørnekull utarbeidet av det skandinaviske bjørneprosjektet ble antall ynglinger beregnet til i underkant av 2,0 i region seks for 2012. DNA-registreringer i 2012 viser imidlertid at minst 35 bjørner (30 i Nord-Trøndelag og 5 i Sør-Trøndelag, hvorav en av disse ble registrert både i Sør-Trøndelag og i Møre og Romsdal) var innom regionen i løpet av 2012. 11 av disse var hunnkjønn, alle registrert i Nord- Trøndelag, opplyser Stokke.
