Produsentene av den lokale budalsstolen vil skape blest om original vare fra Gauldalen. Nå lanserer de sin egen nettside. Og på Instagram kan folk tagge bilder av sine egne stoler, og her finnes mange søte, merkelig og humoristiske historier. Også fra utlandet.
Det er John Tovmo og Budal bygdeutvikling som står bak nettsidene. Her presenteres budalsstolens tradisjon og egenart, med tegninger og bilder. Også lenker til nettsteder som viser tradisjonell produksjon i Budalen. Den eneste produsenten som inntil nå ligger inne med navn, er John Tovmo. Han er den største, og lager rundt 100 stoler i året.
– Vi skulle gjerne vært flere inne på sida, men vi er ikke så mange. Det er Arnt Haugen og Tore Svardal, men det er vel begrenset hvor mye de satser på salg. Arvid Høgsteggen har også produsert, men er ikke aktiv i dag, sier John Tovmo.
Økt oppmerksomhet
Han sier at alle med lokal tilknytning kan presentere seg på sida. Miljøet i Budalen har vurdert å arrangere kurs for å lære bort kunsten bak den originale budalsstolen, som er spesiell når det gjelder utførelse, materialvalg og konstruksjon. De dreide beina og ryggspilenes plassering skiller den tradisjonelle stolen fra kopier.
– Hvordan har interessen for originalen vært etter at kopiene kom på markedet?
– Den har tatt seg betydelig opp, og vi blir kontaktet av folk fra hele landet, som etter hvert får øynene opp for at det ligger en original variant bak. Det er vi som sitter på de historiske verdiene, og vi produserer også mye rimeligere, forteller John Tovmo. For en vanlig stol uten armlener tar han 1.700 kroner. Med armlener blir prisen 2.500 kroner. For de nye kopiene starter prisen langt over 4.000 kroner.
Kapasiteten sprengt
John Tovmo arbeidet tidligere hos Budalsmøbler, med erfaring fra å lage budalsstoler. I dag er han ansatt ved et botiltak i Budalen. For tre-fire år siden innredet han eget snekkerverksted heime, og produserer stoler på hobbybasis. Han sier 100 stoler i året er et fornuftig omfang, og vet ikke om han greier så mye mer med det opplegget han har i dag.
– Mange er begeistret for stolen, og jeg har tro på lokal produksjon, sier han.
Budalingene er i harnisk
De som lanserte kopien tidligere i år vil gjerne samarbeide med de lokale produsentene, slik at budalingene kan profilere seg gjennom deres markedsføring.
– Hva synes du om dette?
– Vi er mange som er skeptiske til om de kommer til å lykkes. Jeg mener vi bør avvente et samarbeid, sier John Tovmo.
Ingebrigt Dragset, leder i Budal bygdeutvikling, tror den nye nettsida kan øke folks bevissthet rundt den originale budalsstolen. Nå samler de dokumentasjon i håp om at navnet budalsstol for alltid bare kan benyttes lokalt.
– Om vi ikke vinner varemerkerettighetene, sitter vi i alle fall med historien og tradisjonene. Og jeg tror lokal produksjon vil vinne på lang sikt, sier Dragset.
Les Trønderbladet: - Budalsstolen produseres i Slovakia og Danmark.