Skrevet av Solveig Tofte, tidligere journalist

31. juli i år hadde jeg min siste arbeidsdag som journalist i Trønderbladet. Jeg har siden flere uker før det, lurt på om jeg skulle benytte min avskjed til en siste hilsen, og samtidig si min nå frie mening om norsk presse.

Som dere opplagt kan se, har jeg landet på at jeg benytter den sjansen. I skrivende stund har jeg ikke avklart dette med min tidligere redaktør, men om du nå sitter og leser dette, er det sannsynlig at innlegget også har gått gjennom den redaksjonelle kontrollen.

Jeg har hatt seks og et halvt gode og spennende år som journalist, og kommer til å savne de mange møtene med engasjerte mennesker og interessante saker. Så jeg skal ikke garantere at jeg aldri mer kommer til å skrive for Trønderbladet, men det jeg kan garantere, er at jeg aldri mer kommer til å ta på meg de kompliserte, vanskelige og meningsbærende sakene. Det er en svært krevende oppgave å skulle være oppdatert på veldig mye, og samtidig ikke engasjere seg personlig, og ikke ha en mening.

Å være eller fremstå som

Norsk presse blir stadig beskyldt for å være venstrevridd, og det er noe jeg har tenkt mye på de siste seks og et halvt årene. For hvorfor er det sånn?

Som journalist får man se veldig mange sider ved samfunnet, som ikke er like godt synlig for alle. Når man gjør det, er det kanskje lett å bli sosialistisk? Men ikke nødvendigvis – absolutt ikke. Likevel er det sånn at når man kritiserer etablert makt, og lar de svakeste forsvare seg, så kan det antagelig innimellom fremstå som sosialistisk. Det er ikke dermed sagt at man er det.

En verden i gråtoner

Vi lever i et samfunn hvor det blir stadig større forskjell på de sterke og svake. Det er en del av pressens samfunnsansvar å la menneskegrupper som har mindre mulighet til å forsvare seg selv, få fremstille sin side av verden, selv om det kan være ubehagelig å forholde seg til.

Det sier seg selv, at det ikke er de sterke kapitalistene som er den svake part i Norge i dag. Det vil si at det ikke like ofte er nødvendig å forsvare dem med nebb og klør, men det vil heller ikke si at pressen ikke unner landet vårt økonomisk fremgang.

Pressen har også en plikt til å se saker fra alle sider, hvilket betyr at det som først fremsto som svart-hvitt kan ha fått mange gråtoner, eller farger for den del, innen en sak kommer på trykk.

Den snerrende vaktbikkja

Det jeg i alle fall har lært i løpet av mine år som journalist, er at pressen er viktig. Fra å være klar over det helt ubevisst, har det gått opp for meg hvor stor funksjon en uavhengig presse har i et demokrati. Det å ha en fjerde statsmakt – hva man nå enn legger i det begrepet – som følger med politikere og andre med mye makt, er helt essensielt. En vaktbikkje som snerrer rundt bena på makthaverne, gjør at de vil tenke seg om to ganger før de vurderer å misbruke tilliten de har fått.

I dag er det flere og flere som går bort fra ordinære medier og over til mer lettvinte nyhetsformidlere, som ikke har den redaksjonelle kontrollen som kreves av etablert presse. Jeg kjenner mange som får sine nyheter fra nyhetsstrømmen på sin egen facebookkonto. De nyhetene har Facebook silt ut for dem, basert på deres egne interesser og meninger. Det vil si at de aldri får se en annen side av sakene de har sterke meninger om. Her er den frie og uavhengige pressen helt annerledes. Hvis du leser en hel avis, eller i det minste skummer gjennom forsiden på en nettavis, vil du få se en langt bredere fremstilling av samfunnet enn om du baserer dine nyheter på sosiale medier.

Våg å se verden!

Jeg har sikkert trampet noen på tærne selv, i min karriere som journalist. Jeg kan ha fremstilt mennesker og saker på en måte, som de saken handlet om, ikke var enig i. Noe ganger kan jeg i ettertid ha sagt meg enig i at jeg har misforstått og tatt feil, og jeg håper jeg da i de fleste tilfeller har hatt vett til å beklage. Andre ganger har jeg tenkt at min fremstilling av saken også har vært en del av virkeligheten, men sett fra en annen side. Å se verden fra flere sider, kan aldri bli feil.

Jeg vil benytte denne avskjedshilsenen til å oppfordre alle til å bruke etablerte og seriøse medier til å holde seg oppdatert. Vær glad for at noen tar vakta for deg, og ser makthaverne i kortene.

I tillegg håper jeg alle kan bli modige nok til å se verden fra andre sider enn bare den som gagner en selv.

Hvis folk mener dét er å være venstrevridd, er verden virkelig på vei i feil retning.

Takk for et godt samarbeid!