Med disse ordene udødeliggjorte forfatteren Ian Flemming spionen Bond som hadde «License to kill» gjennom sine oppdrag.

Like udødelig blir statnettdirektøren som vil kutte i strømstøtten til Ola og Kari, og landbruks- og matministeren som vil drepe mye mer natur. Symbolet «Mikkel rev» i Æsops fabler gjennom «høyt henger de, men sure er de» er treffende.

Googles datasenter i Skien tar 5 prosent av kraftproduksjonen i Norge til en prislapp på 70 GWh pr. arbeidsplass. Dette bidrar til at vårt kraftsystem går mot underskudd forårsaket av verdens dyreste 100 arbeidsplasser. Google vil ha 3 slike sentre til med et forbruk som tilsvarer 30 prosent av Norges kraftproduksjon. I tillegg har andre meldt seg på ræset.» Jeg utelukker ikke vold. - Det er krig» (Lemet Aslat Eira, tv2.no 26.2.2024. Om Skarvberget vindkraftverk)

Vi snakker om en folkeopinion i Norge som er i ferd med å våkne, regjeringens energipolitikk er under all kritikk.

Tap av natur ikke noe som bekymrer Geir Pollestad (Dagsavisen)

Statnett-sjefen gir klar beskjed om norske strømpriser (Nettavisen)

Det er bra at ledere deltar i samfunnsdebatten, men når de i billedlig forstand velter sitt eget sosiale sammenligningsapparat over vanlige folk i betente spørsmål som naturvern, energi og privatøkonomi, så får de motbør. Som borgere i Norge burde vi bli tilbudt et gratis kurs i intellektuelt selvforsvar mot slike. I rusen etter koronamunnbindet dukker det opp tanker i hodet på maktpersoner som i beste fall kan betegnes som kongrovev fordi de aldri har hatt «vanlige folks» sko på.

Matproduksjon er vårt alles samfunnsansvar og ikke en konstruksjon for å sysselsette bønder. Ved å øke selvforsyningsgraden verner vi om framtida, landbruket er vår forsikring og kan ikke slås av og på som en bryter. Misforståelsen om at vi har mer enn nok urørt natur og dyrka jord, er så langt bak i attglømta at det viser manglende kunnskap for den utfordrende situasjonen vi står i når det gjelder betydningen av begge deler.

Energiproduksjon er heller ikke ment for berikelse av hverken staten eller private. Utenlandskablene eksporterer mer strøm enn de importerer, og nettoeksporten fra Norge i 2023 var 17.6 milliarder kilowattimer.  Vi er i ferd med å få byråkrater som gjør statsforetak til styringsmodell etter private as, mens politikerne som utgjør generalforsamlingen i disse foretakene er ikke modige nok til å korrigere.

Betaler milliarder for å eksportere strøm (Børsen. Dagbladet)

Den norske stat tjener grovt på eksport av olje, gass og vannkraft fordi det finnes ikke balansekraft nok når Europas vindturbiner står. Nå står nedbygging av Nordsjøen til havvind for tur uten at balansekraft og påvirkning på havmiljøet er adressert. Det er urealistiske forventninger om produksjonsvolum og levetid som hauser opp verdianslagene.

Energirealiteter (inyheter.no)

Gjenåpning og utbygging av kjernekraft står på agendaen i hele EU området. Ola Borten Moes forslag om at Norge bør delta med finansiering av kjernekraft i Sverige ville gitt industriell spin- off i Norge og spart mye natur. Desentrale små kjernekraftverk bygd i Norge kan bidra til å gjenåpne fossefall, spare natur, redusere nettutgifter og åpne Fensfeltet i Telemark med sitt thorium og sjeldne bergarter.

Dessverre er det EU som bestemmer gjennom sin vindkraftindustri og EØS-avtalen hvordan Ola og Kari skal bedrive sin energipolitikk. Snart står Fjerde energimarkedspakke og Re-Power på Stortingets dør. Pressen med sin pressestøtte sitter musestille. «Hvor mye naturtap, traumer ….», artikkelen fra Ragnhild Sandøy går rett i  problemets kjerne, og det anbefales å lese denne så lenge pressen ikke informere oss.

Kraftkrigen (Klassekampen)

Bortfall av ca. 1000 TWh russisk gass medførte at de folkerike landene India, Malaysia, Bangladesh osv. ikke fikk den gassen de håpet på i 2022 og 2023.  Gassen gikk til et bedre betalt marked i Europa som måtte definere gass som grønn energi for kraftproduksjon.

Derved økte kullforbruket i disse landene, noe som drev opp kullprisen. Fattige mennesker hadde ikke råd til å kjøpe kull på grunn av prisøkningen, de måtte brenne ved og kumøkk som før for oppvarming og matlaging. Det senket levestandarden for disse, noe som også er konsekvensen for minstepensjonister og trygdemottakere i Norge. Statnettsjefen bør henge en mursten på nesen sin slik at hun må bøye nakken for å se hvordan de har det med dyre strømregninger.

Albert Engströms tegnefigur Kolingens ord står ved lag: «Alla tenker bara på seg, det er bara jag som tenker på mej». Det er utbyggerens øyeblikks gevinst og byråkraters manglende innsikt som er årsaken. Hvis dyrkajord, kulturlandskap og urørt natur hadde blitt utnyttet med måtehold, så hadde det vært til evig nytte og bruk for oss mennesker og de artene som lever der.

Det er derfor tidsperspektivet, profittjaget og vekstmantraet som må retenkes. Vi har bare en klode.