Kulturlandskap, rovdyr og artsmangfold

Det synes nå som man lager regler som avliver norsk lov.

FORTRENGER: Våre 200 utrydningstruede arter pollinerende venner som ulven fortrenger; er nettopp det naturen trenger, skriver kronikkforfatteren. Her er to voksne hannulver på Langedrag.Foto: Heiko Junge, NTB scanpix

Meninger

Skrevet av Sigurd Bostad:

I Tronderbladet 19. september har Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet en kronikk som svar på mitt innlegg 12. september, der han bl.a. påstår mitt innlegg er spekulativt, når jeg hevdet rovdyr truer kulturlandskap og artsmangfold.


Ikke rovdyr som truer kulturlandskapet!

I Trønderbladet den 13. september kommer Sigurd Bostad med flere uriktige påstander knyttet til rovdyr, biologisk mangfold og kulturlandskap.

 

Hans ytringer er på linje med de påstander miljøvernere alltid sier; det finstemte villmarks-romantiske økosystem som Håpnes også på en utmerket måte beskriver, kan dog i enkelte plantefelt være utgått på dato.

Når vi med vårt bosettingsmønster har tatt hele landet i bruk, finnes det knapt lenger et eneste stort nok område som kan karakteriseres som villmarksfauna.

Rett nok har man opprettet såkalte rovdyrsoner, men her bør det være åpenbart for alle; at formelen fra en villmarksfauna ikke funker når ingen får stengt grinda. Ingen art foredles heller ved uttak av svakeste individ, når det er tilveksten som renoveres!

Håpnes viser til «virkelighetens verden» og hevder mine påstander er bomskudd, når jeg bl.a. hevder rovdyr er en trussel også mot rødlistede arter. De katastrofale tap forskere har konstatert fra hundredetalls plantearter og ca. 200 arter bier i Sør-Norge, sto kanskje ikke på hans pensum i studietiden? Vil tro Stortingets ulveforlik sommeren 2016, t.d. ble fattet på grunnlag av Innlandplattformens utredning, der gjengroing grunnet mangel på beitedyr og engslått, påvirket hele 685 truede arter!

Hva med den organismen Helgesen henviste til ved å overprøve Stortingets ulveforlik sommeren 2016, brukes som skalkeskjul for naturmangfold? Hva med de løgner og bedrag man bruker for å få størst mulige bestander av rovdyr; bl.a. ved å hevde ulv er en truet art, når den i realiteten er en av klodens største pattedyrarter, hvor det fra den finsk/russiske stammen vi har i dag, årlig må avskytes l0-12 000 for å holde stammen nede på et akseptabelt nivå?

Hva med holdbarheten av metoder og ressurser forvaltning og myndigheter bl.a. brukte mot to mann i Nord-Trøndelag for noen år siden? Etter to frifinnelser i retten, tillot myndighetene seg å ta omkostningene ved å anke, inntil de fant en en jury som avga fellende dom!

Tiltalte ble dømt etter at de i forsvar av en sau på innmark, hadde løst to skudd, noe som var ett for mye da bjørnen var i ferd med å forlate sauen.

Innen dette området synes det nå som man lager regler som avliver norsk lov. Når samer i Ut-Trøndelag fikk fellingstillatelse på ørn grunnet store tap ved reinskalving, ble vedtaket annullert da ingen hadde sett hvilken ørn det var! Hva med Økokrims bruk av ressurser før ulvejaktsaken i Elverum, en aksjon som avslørte kun én skutt ulv? Når de dømte i følge tiltalen, «bidro til å minske en organisme som nasjonalt er en truet art», er det dette organ som nå synes å være vårt naturmangfold.

Her er det imidlertid mange med meg som derimot mener det særlig er denne organismen som øder vårt naturmangfold! Etter utstrakt telefonavlytting av folk uten kriminell bakgrunn, mønstret Økokrim 70 mann for å knekke det de betegnet som en «fauna-mafia». En aksjon som i sin tid satte ettersøket etter aksjonister mot Regjeringsbygget og Utøya i skyggen. Det synes her av underordnet interesse for Miljødepartementet og Økokrim å følge opp Stortingets ratifiserte Norsk Menneskerettslov av 1991 og ILO-Konvensjonen for kulturelt mangfold, som skal gi lokal- og urbefolkninger rett til å bevare sine næringer og jaktkultur? To forskere ved NINA; Olve Krange og nå seniorforsker Kjetil Skogen, publiserte en melding den 29.10.07, der de bl.a. pekte på fordelingen av makt og økonomiske ressurser partene disponerer i rovdyrkonflikter. Støttet av sentrale samfunnsinstitusjoner, bedrives det en form for kulturell imperialisme; er en pest og plage for folk med et annet kulturelt utgangspunkt mente forskerne: «Når rovdyr trenger seg på, føler bygdefolk det er sentralmakta som tar dem.»

Sterke ord fra NINA som mange særlig innen statlig forvaltning og maktelite burde merke seg, når de utnytter sine posisjoner og økonomisk ressurser som partsaktør i kontroversielle saker.

Her bør de som betegner seg miljøvernere også stikke en finger eller to i bakken, i stedet for legitimere dagens rovdyrpolitikk; få utviklet sitt dyreetiske perspektiv med respect for liv!

Når en ulv for et par år siden ble skutt på nordvestlandet, etter at den på sin ferd ble beskyldt for å ha revet 200 sau, viste seg å være svensk, har vi mer enn nok med svenske arts-immigranter, når det kun er i en villmarksfauna en ulv kan gjøre nytte for seg. Selv om ulv er et meget fasinerende dyr og et utmerket symbol på urørt natur, bidrar de ikke bare til å øde vårt naturmangfold. De minimerer også store deler av de estimate verdier natur og fauna besitter for lokalbefolkninger mange steder i landet. Når eneste miljøorganisasjon; Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk FNR, ikke vil ha fast ulvestamme i Norge, er de også den eneste som vil ha avgrensede rovdyrbestander, uten kjerneområder og rovdyrsoner. De ønsker også effektive uttak av skadedyr.

Dette synes ikke å være nok bl.a. for Naturvernforbundet; en av de organisasjoner forskerne i NINA omtaler. Ingen av disse miljøorganisasjonene vil dele en eneste krone med FNR, av alle de millioner de får i årlig støtte.

Det er rett og slett frustrerende å oppleve, at en så sentral og uunnværlig organisasjon som Naturvernforbundet lar seg bruke som støttespillere innen villmarksromantikk, når de ikke er interessert i restriksjoner bl.a. på bjørn og ulv som bespise og massakrere flokkdyr uten å drepe!

Etter Innlandplattformens utredelse, er det kanskje på tide om forskningssjef i NINA Erik Fremstad, som nasjonalt forskningsinstitutt kunne fått utredet forholdet? Men da en slik rapport fra dem fikk større tyngde som neppe bare kunne oversees, får de kanskje ikke lov av styret og Miljødepartemenet, selv om han har overlevd sine uttalelser i NRK's Dagsnytt 18. den 26. april, da han tok sjansen på å fortelle at av alle døde ulv i Norge i nyere tid, kunne ingen relateres til den gamle norsk/skandinaviske ulvestammen.

Hva hvis alt det ulveforvaltningen bruker av penger, i stedet heller i alle bygder og grender ble brukt til å redde litt dyrehold med dyreskitt og blomstrende enger? Våre 200 utrydningstruede arter pollinerende venner som ulven fortrenger; er nettopp det naturen trenger!