Partipolitikk og villmarksromantikk

Aldri har vel vårt naturmangfold krympet i større grad enn etter «gjenopprettelsen» av våre fire største rovviltarter!

ROVVILT: Vernes rovvilt som topper næringskjeder, er det på bekostning av byttedyr, plantearter og organismer som gir opphav, skriver kronikkforfatteren. Mannskaper fra Statens Naturoppsyn undersøker her en ulv fra slettåsreviret som er skutt med bedøvelsespil, før den merkes og settes ut igjen.Foto: Henrik Skolt, NTB scanpix

KRONIKKFORFATTER: Sigurd Bostad har skrevet denne kronikken.

Meninger

Skrevet av Sigurd Bostad

Ser i TB 5. september at I. Varaasen i Midtre Gauldal er bekymret for at noen i distriktet kan ha blitt så naiv at de vil samarbeide med Ap bare på grunn av ulv. Her bør han vel heller være bekymret for eget gangsyn, ved å advare mot det solidariske tankegodset på venstresiden til fordel for sitt eget egosentriske, blant annet ved den mørkeblå faktor der statsråd Helgesen tillot seg å overprøve Stortingets ulveforlik.


Her er han på linje med to representanter for Dyrevernalliansen i Gaula 9. august. De advarer mot å stemme Senterpartiet, som ble karakterisert som «det mest dyrefiendtlig parti av alle». For dem var det bekymringsfullt at Ap «ikke engang nevner dyrevelferd i partiprogrammet sitt». Av dyrevelferdstiltak skal Høyre ha forbedret seg siden sist valg. «Sammen med Frp MDG og V, går de også inn for fortsatt dyrepoliti.»

Som blant miljøvernere flest, yngler det av høytflyvende teoretiserte floskler blant annet om dyrevelferd. Det synes å gjelde kun pelsdyr, hunder og katter, uten at de overhodet bryr seg om de utallige dyremassakre blant husdyr på beite. Her er bønder hovedsakelig de «mest dyrefiendtlige av alle», de som må bære mange av de byrdene våre såkalte miljøvernere påfører dem.

Jeg har selv svært liten sans for dyr i bur, men hvis det kan opprettholde landbruk og bosetting bør det være mulig. Da må storkapitalen holdes utenfor, blant annet med krav om at eiere på lik linje med daglig leder må gjøres strafferettslig ansvarlig. Er ikke den vanskjøtsel innen pelsdyrnæringa miljøaktivister dokumenterte på TV, kun som flis i fingeren i forhold til at bjørn og ulv spiser sine byttedyr uten å drepe?

Når dagens rovdyrpolitikk er til hinder for ivaretakelse av vår kulturarv innen dyrevelferd, natur og jaktkultur, betegnes det som miljøvern når de fra sentralt hold øder de verdier norsk natur og fauna besitter for lokalbefolkninger. Når jegere ifølge Økokrim i ulverettssaken i Elverum «bidro til å minske en levende organisme som nasjonalt er en truet art», er det nettopp dette organet som nå truer naturmangfoldet.

Jegerne må unngå å skape morløse kalver

Det er et viktig prinsipp at jegerne skal unngå å felle mordyr fra kalv. Likevel skjer dette for ofte.


Når innlandsplattformens utredning før Stortingets ulveforlik sommeren 2016 påviste at rovdyr på grunn av gjengroing hindret beite og slått, påvirket det hele 685 truede arter.

Når formelen fra en villmarksfauna ikke funker i ulvesonen, er det fordi dette kun er teoretisert villmark, der ulven som renovatør nå skal renovere tilveksten.

Skal norske kulturlandskaper som betegnes å være av Europas mest verdifulle, bli som i EU, en grønn ørken der fluer og fugl bare forsvinner? Aldri har vel vårt naturmangfold krympet i større grad enn etter «gjenopprettelsen» av våre fire største rovviltarter!

Vernes rovvilt som topper næringskjeder, er det på bekostning av byttedyr, plantearter og organismer som gir opphav. For mange akademikere og miljøvernere er vel husdyrskitt rødt kjøtt, mens den for fluer og fugl er livets kilde, for natur og bønder økologisk gull, mens den for folk flest er kortreist mat.