Angrer på nei til valglokale
Nå skal vi ikke få være egen valgkrets heller i årets stortingsvalg. Det skulle spares penger har vi blitt underrettet om, og alle skal møte på Korsvegen.
Javel, men innsparinga hadde vel vært like stor om vi flytta valglokalet fra Korsvegen til Gåsbakken? Men da hadde en del bygdafolk måttet kjøre på de krøtterstiene som er utover her, og det passer vel ikke helt til tidenes veisatsning fra Nye Veier AS. Hvorfor ikke sette opp ei svær grind grind i starten av Gaustadbakkene. Sett på hengelås og få en grindgut til å passe på den. Kast til ham en femogtjueøring hver 17. mai og ved kommunevalgene så han kan åpne.
Så får politikerne komme seg utover og holde festtaler ved store anledninger, og resten av året glømme hele harebeitet som ligger mer eller mindre brakk.
Ordfører overrasket over at mange må gå hos Norsk Kylling
Det neste er vel at skolen ryker. Men den nye såkalte samarbeidsregjeringen har jo gjennomført tidenes kommunereform siden 1960-tallet fordi det skulle løse ut mer ressurser og bidra til mer lokaldemokrati, og det beste av alt var at det skulle være frivillig. Ja, særlig. Men ta nå polititjenesten feks., Trondheim består og Melhus ble flytta til Heimdal?
Men se litt på geografien, se hvor sentrum er og flytt en stasjon hit på Gåsbakken. Kort utrykningstid innen en halvtime i alle retninger, til Orkdal, Gauldal og Melhus. Rådhuset kan også flyttes hit, hvorfor skal det være så langt å kjøre fra Melhus og utpå Gåsbakken? Jeg finner ut akkurat samme avstand begge veier når jeg måler på kartet.
Tomter og byggeplaner har vi, det mangler bare folk til å få unna byggesøknadene her, og alskens reformer skulle løse ut så uendelig mer ressurser til å få unna både ditt og datt. Så det er bare for politikerne å spytte i nevene og komme igang. Da kan det være håp om å opprettholde en heim i et levende bygdesamfunn der alle får lyst til å bo og ha sitt virke. For det er og har vært trivelig å bo på Gåsbakken.
Men nå begynner jeg å tvile på utviklinga framover. En vise med salig Erik Bye renner meg i hu, som handler om tømmerhuggeren som kommer hjem til lørdag etter ei hard uke i skogen, til kjerring og fire unger. Huset lukter rent, ungene renner ham ned for å åpne sekken og hente opp kjøpbrød og sirup, og alle snakker i munnen på hverandre for å fortelle og spørre om alt og ingenting. Så kommer siste verset:
Så sløkkjest lyset,
så stilner ståket,
fire ong-kroker
ligg og snuser,
og han og ho,
det er godt å kjenne
den stille varmen
som hemmet huser.
Per Erik Kufås