Så er det blitt oktober måned, og laksesesongen 2014 er gått over i historien. Når en ser tilbake på årets sesong, må en kunne konkludere med at det aldri har vært så mye debatt og så mange ytringer om hvordan laksestammen i Gaula skal forvaltes. Etter som det er mange som har ulike interesser knyttet til laksefisket og inntektene dette i løpet av noen sommermåneder gir, kan en vel heller ikke vente annet at meningene blir mange og synspunktene spriker i ulike retninger. Det var dette som også var årsaken til at Melhus Jeger- og fiskerforening tok initiativ til en temakveld om fang og slipp forrige uke.
Færre fiskere
Fangstmessig skriver årets sesong seg inn i historien på nivå med fjorårets når det gjelder antall kilo fanget fisk, og langt under det som kan betegnes som et godt lakseår. Flere har hevdet at det har vært godt med fisk i elva, men at negative omtaler har skremt fiskere over til andre vassdrag. Dermed har det blitt langt færre fiskere, og naturligvis også mindre oppfisket kvantum. Dette kan vel til en viss grad være en forklarende faktor.
En realitet er det i alle fall at det har vært langt færre fiskere å se på elvestrekningene i år enn tidligere år. Men så er det da heller ikke vanskelig å forstå at fiskere «skygger» vassdraget på grunn av alle de restriksjoner som innføres, og endringer som gjøres fra uke til uke. Restriksjoner og stadig endringer stimulerer i alle fall ikke til at oppvoksende generasjoner tiltrekkes av hobbyen. Får du en sjøørret på kroken, så skal den settes ut igjen, og det er jo ikke alltid like enkelt å se forskjell på laks og sjøørret. Tar du sjøørreten på land, er du en regelbryter. Tall fra Norges Jeger- og Fiskerforbund bekrefter at antall laksefiskere har blitt betydelig redusert de siste årene.
Restriksjoner
Restriksjoner på laksefisket har eksistert i mange år fra notfisket i elvene tok slutt. Senere har den ene restriksjonen avløst den andre, og det er ikke vanskelig å dele påstander om at elva egentlig burde vært full av laks. Så kan en stille spørsmål om hvorfor den ikke er det. En nærliggende konklusjon er at når restriksjoner gjennomføres og det ikke gir forventede resultater, ja da er dette en faktor som ikke har noen vesentlig betydning for laksestammens størrelse. Men hva skjer? Jo, stadig nye restriksjoner innføres i håp om at et eller annet skal bringe stammen tilbake mot gammelt godt nivå. Skal slike tiltak gi effekt, må de settes inn der hvor årsaken/-ene til stammens reduksjon virkelig er. På temakvelden ble det fra flere innledere hevdet at det ikke var fiskerne som var årsaken til laksestammens lave nivå, og da kan en jo spørre hvorfor tiltak stadig settes inn overfor fritidsfiskerne. Da sier det jo seg selv at det aldri vil bli vesentlig mer laks i elva.
Drepe laks
For to år siden var første måneden i laksesesongen formidabel i nedre del av Gaula som følge av at laksen ikke tok seg opp Gulfossen. Da kom kravet fra interessenter i øvre deler av Gaula at det måtte innføres restriksjoner/fredning slik at laksen fikk gå opp i de øvre deler av vassdraget for å gyte. Da ble også uttrykk som «slå i hjel» og «drepe laks» lansert. Det høres jo unektelig verre ut å slå i hjel og drepe laks enn å avlive den. Inneværende sesong spaserte laksen opp fossen allerede før sesongen startet, og da var det ingen i øvre del av vassdraget som snakket om restriksjoner/fredning nedenfor fossen.
Tjener gode penger
Positivt med årets diskusjon er at det er kommet fram at det er mange som tjener gode penger på aktivitetene knyttet til laksefiske. Det være seg grunneiere, bensinstasjoner, overnattingssteder og forretninger. Da kan en også forstå hvorfor mange grunneiere er tilhengere av fang og slipp. Det spiller liten rolle for enkelte om noen lakser må bøte med livet som følge av utmattelse og skade som følge av fiskerens håndtering. Det positive er at enkelte elveeiere har gått ut og gitt til kjenne at de ikke aksepterer fang og slipp.
Fang og slipp
Og hvilke plager og skader blir laksen påført som følge av fang og slipp. Det må da være en plage å bli utmattet av å henge på en krok i enden av et fiskesnøre i 15-20 minutter for så å bli satt ut i elva igjen. Naturligvis skyldes ikke fang og slipp all død fisk som registreres i elva, men noen gjør det sikkert. Flere har registrert at fiskere har kjørt laks i lang tid på en slik måte at denne har gått den sikre død i møte. Årsaken til at den blir satt ut igjen, skyldes at størrelsen ikke er akseptabel, og med kvotebegrensningen vil fiskeren måtte avslutte fisket om denne ble tatt på land. Nei, da praktiseres fang og slipp i håp om at en større laks tar agnet før døgnet er omme. I stedet er fokuspunktet rettet mot gjenutsettings- og gjenfangstprosenter.
Skalkeskjul
Fang og slipp er en metode som hevdes å være et forvaltningsmessig tiltak for å ta vare på villaksstammen i Gaula og andre kjente vassdrag. I mine og manges øyne blir fang og slipp bare et skalkeskjul for fortsatt å kunne tjene gode penger på laksefisket. Dette har jo også kommet fram gjennom ulike avisinnlegg og ytringer i løpet av årets sesong. Mange tjener gode penger på laksefisket, og er naturligvis redde for å miste inntekter som følge av at laksefisket viser så vesentlige reduksjoner som vi har hatt de siste årene. Det er derfor lett å skjønne at mange engasjerer seg i debatten om utviklingen av laksefisket. Men ettersom årsaken til bestandens lave nivå ikke er å finne i elva, vil fang og slipp bare medføre en liten utsettelse av det uunngåelig – at laksen blir borte fra Gaula. Laksen gyter som kjent om høsten, og var det da ikke bedre å redusere fiskesesongen ved å stoppe fisket 1. august.
Plage fisken
Det er påfallende at ikke flere elveeiere stiller spørsmål ved å skulle tjene gode penger på at dyr plages, samtidig som det også er rart at fiskere betaler store beløp for å gjøre det samme. Samtidig er det også merkelig at restriksjonene tilsier at du kan ta en laks pr. dag på land, mens du kan «hale og dra» så mange du vil bare du til slutt slipper de ut i elva igjen. En elveeiers kommentar til fang og slipp i sommer var såre enkel: «Du leker ikke med livet», var hans enkle uttrykk når han skulle uttrykke hvordan han så på fang og slipp. Ifølge dyrevernloven skal dyr ikke utsettes for unødvendige påkjenninger, og på denne bakgrunn er det merkverdig at Mattilsynet aksepterer fang og slipp.
Årsaken i sjøen
Ordførernes initiativ for å drøfte utviklingen av laksebestanden i elvene i Gauldalen og Orkdalen, var et prisverdig initiativ. Utgangspunktet her var hvilke konsekvenser en reduksjon i fisket ville få for de berørte kommuner. Møteleder for konferansen, ordfører Erling Lenvik, konkluderte med at årsaken til reduksjonen av villaksstammen mest sannsynlig kunne knyttes til det som skjer med laksen i sjøen. Det viser vel også resultatene av de restriksjoner som er gjennomført de siste 30-40 år. Med å fortsette «å ta mannen og ikke ballen», vil laksefisket om ikke altfor mange år omtales bare som «husker du den gang».
