Strømmen bedøver unglaksen nok til at de klarer å fange dem i håven. Dermed telles og måles de, før de settes ut igjen.
Prosjektet startet i slutten av august, og er inne i sluttfasen nå. Målet er å tegne et bilde av ungfiskbestanden i Gaula.
Skral årsyngel
Inntrykket så langt, er ikke oppløftende. I alle fall ikke for årsyngelet, mens ettåringene er flere. Endelig rapport kommer ikke før i mars, mens det skal bli skrevet et foreløpig notat i oktober.
Fredag møttes Torstein Rognes fra Gaula fiskeforvaltning, Jan Gunnar Jensås og Øyvin Solem fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Morten Bergan fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA). De tok turen ned til Gaula, omtrent midt mellom Gimse- og Melhusbrua.
De målte opp et område på 100 kvadratmeter. Dermed gikk Torstein Rognes og Jan Gunnar Jensås ut i elva med hver sin håv, samt et elektrisk fiskeapparat. Den kjører strøm i elva, så ungfiskene ble bedøvd. Dermed ble det lettere å fange dem i håven.
Kjærligheten større enn skuffelsen
Så bedøves ungfiskene igjen med bedøvelsesmiddel, før de tas opp, klassifiseres som enten årsyngel eller eldre, og så blir de målt. Det tas også noen skjellprøver.
Dette gjøres tre ganger på hvert område. Ut fra de tre omgangene med telling og måling av fisken, kan de beregne hvor mye ungfisk det er i området.
Lite data på ungfisk
Prosjektet koster rundt en halv million kroner.
- Formålet er å få en oppdatert status på yngel og ungfiskproduksjon i Gaula. Vi har masse data på hvor mye som blir fanget hvert år, men veldig lite på yngel og ungfisk, sier Morten Bergan i NIVA.
Norsk Kylling sponser prosjektet
Prosjektet med å kartlegge ungfiskbestanden i Gaula, koster rundt 500 000 kroner. Overraskende nok er Norsk Kylling en av sponsorene av prosjektet, sammen med Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Gaula fiskeforvaltning.
- Jeg spurte om støtte, og de sa at de så klart ønsket å bidra til økt kunnskap om Gaulavassdraget, forteller Morten Bergan fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA).
De framhever at kyllingbedriften, som tidligere har hatt til dels store utfordringer med utslipp fra fabrikken ned i elva, ville være med og støtte prosjektet med penger.
- Det er annerledes med ny ledelse ved Norsk Kylling, sier Bergan.
Nesten flaut at vi ikke vet mer
Det blir enda viktigere med oversikt over ungfiskene, med 200-årsflommene som de siste årene ser ut til å komme jevnt og trutt.
- Hvis yngelen blir slått ut flere år på råd, får det konsekvenser. Gaula er et av Norges og kanskje verdens viktigste vassdrag, derfor er det viktig å ha kunnskap om dette, sier Øyvind Solem i NINA.
- Det er nesten flaut at vi ikke vet mer om dette. Og det er mye som skal skje langs Gaula framover. Det kommer ny E6, som vil virke inn på elvemiljøet, sier Morten Bergan i NIVA.