En må jo ha noe å holde på med, fastslår 89 år gamle Halldor. Etter kona døde i 2009, har han virkelig intensivert strikkingen. Hver jul etter det, har hvert familiemedlem fått gaver som han har laget personlig til dem.

Lærte å strikke som barn

Sortimentet er bredt. I fjor fikk de alle puffer han hadde laget. Både dreid til i verkstedet sitt på hjemgården i Soknedal, og strikket trekk til. Tidligere år har det vært sitteunderlag, strømper, pledd og puter sirlig pakket inn.

Han lærte seg å strikke da han var fem-seks år.

– Men det var ikke før jeg ble enkemann at jeg begynte ordentlig med strikking igjen, forteller han.

– Han tar alle mønster, skyter datteren Gunn Kristin inn.

Blant annet har han, som mange flere, prøvd seg på Soknedalsrosa som har blitt så populær den siste tiden. Best liker han å strikke fra andre produkter, i stedet for å strikke etter mønster.

– Jeg strikker både på dag- og kveldstid, samtidig med at jeg ser TV, sier han.

Stor familie

I dag bor Halldor i leilighet på Grindahaugen på Støren, hvor han flyttet i 2010. Stordelen av livet har han levd på småbruket i Soknedal. Her fikk han og kona Klara tre barn. Arve Petter, Per Arne og yngstedatter Gunn Kristin. Mellomstemann Per Arne døde i 1989, bare 29 år i, en tragisk arbeidsulykke mens han bygde nytt fjøs hjemme i Soknedal. Faren Halldor var den som fant ham. Et stort tap og savn, og Halldor rister stille på hodet over det ubegripelige i å overleve sitt eget barn.

Også Per Arne fikk ett barn, og til sammen har Halldor seks barnebarn. Jaggu har det kommet til fire oldebarn også. Alle i familien bor på Støren, bortsett fra et av barnebarna som studerer medisin i Ålesund.

Han inviterer gjerne familien på middager hjemme. Da ordner han mat til alle, og ofte er det kjøtt som putrer på kjelen.

– Hvordan holder du deg så sprek?

– Nei, jeg vet ikke.

Gener må være en del av det. Faren ble 95 år, og var helt klar til det siste.

Arbeid i byen

Han har ikke hatt for vane å hvile hendene gjennom livet, verken nå eller før. Han jobbet som snekker og på anlegg i Trondheim. Mens kona Klara stelte hus og barn hjemme, pendlet han inn til byen og kom hjem i helgene.

Sin første bil kjøpte han på midten av 1960-tallet. Og fortsatt setter han seg bak rattet og tar turen hjem til Soknedal, hvor han bruker snekkerverkstedet sitt på hjemgården. Det er viktig for ham å komme seg dit han vil, og han fikk nylig ny godkjenning av legen for å kjøre bil.

Savner snekkerverkstedet

Han trives på Støren, men Halldor savner å stikke ut i bua.

– Jeg skulle ønske jeg hadde snekkerverksted her også. Jeg har jo det i Soknedal, men det er litt langt å dra.

Han har laget mang en gave også i snekkerverkstedet sitt.

– Det er mye småtteri en kan finne på der, sier han.

Julegavene startet han på tidlig i år, det er mange som skal ha.

– Det er vel populære gaver?

– Ja, jeg vet ikke det. Så lenge en kan holde på med det, så er det bra.

I år blir det ullugger på hele hopen.

– Og noe attåt, da, sier han.