Tomas var en av de tolv disiplene til Jesus. Vi hører ikke så mye om ham i Bibelen, men han kalles ofte «Tvileren Tomas». Etter sigende var han den som ville kjenne på sårene til Jesus etter oppstandelsen. Tomas var tydeligvis ikke sikker på at Jesus virkelig hadde oppstått fra de døde. Navnet betyr tvilling, selv om det bare er Tomas og ikke tvillingen vi kjenner til.
Led martyrdøden i India
Som så mange andre helgener led Tomas martyrdøden, men på et noe overraskende sted. Tomas misjonerte i Persia og India, spesielt blant de syrisk kristne i Malabar i dagens delstat Kerala. Området har fremdeles en stor gruppe kristne som kaller seg «Thomas-kristne». Apostelen ble drept i bakhold med et spyd og ble begravet ved Madras. Tomas sitt legeme skal ha blitt ført tilbake til Edessa, sørøstre del av dagens Tyrkia, i 395 e.kr.
En fullstendig utgave av Tomasevangeliet ble i 1945 funnet i Theben i Egypt, skrevet på koptisk rundt 150 e.kr. Koptisk er et språk som utviklet seg fra gammelegyptisk, men fins i dag bare som liturgisk språk i den kristne, koptiske kirken i Egypt. Tomasevangeliet handler om asketiske idealer tilskrevet Jesus.
Tomasmesse på primstaven
Primstavsymbolikken er ikke konsekvent når det gjelder Tomas heller, og ulike symboler kan markere dagen. Sirkler er vanligst, noe som muligens viser til at sola snur 22. desember. På primstaven fra Støren, kan det se ut som at en sirkel markerer dagen. Noe tvil må legges til, da treverket og symbolene på denne primstaven er temmelig nedslitt.
Den litterære tradisjonen rundt Tomas markerer dagen med en bøtte eller en tønne. Juleølet skulle være ferdig til 22. desember slik at «det ikke kom solverv i det», sa folk. På folkemunne ble dagen kalt «Tomas brygger», «Tomas med bøtta» eller «Tomas fulltønne». Folk for rundt til hverandre og smakte på ølet denne dagen, noe de kalte «Immerun». Ordet kommer av angelsaxisk «ymbrendagas(omløp, periode)» som refererer til tre fastedager før jul.
Vi har nok hørt uttrykket tidligere «at det er mye god mat i godt drikke». At man unngikk fastepåbud ved å besøke hverandre og drikke øl før jul, visste vi likevel ikke. Man kunne da våkne opp 22. desember med «skakubolle», et uttrykk nettopp forbundet med denne dagen. Da hadde man utvilsomt vært noe for ivrig med ølhornet dagen før.