Halvorsen må sies å være et symbol for jernbanehistorien som er så knyttet til Støren. Han er fjerde generasjon jernbaneansatt, og når NRKs sommertog ankommer Støren, vil han stå i den 15 år gamle konduktøruniformen.
Hele yrkeskarrieren
– Jeg jobbet i jernbanen i 44 år, forteller 72-åringen.
I ett år var han aspirant før han ble konduktør, og han var stasjonert i sju år i Oslo etter jernbaneskolen der han startet i 1962. Så dro han til Trondheim der han hadde sin siste arbeidsdag i oktober 2006. Som konduktør jobbet han på strekningen Bodø-Trondheim-Oslo, og han var også på Rørosbanen og Meråkerbanen.
– Jernbanen har vært en trygg og god arbeidsplass, og jeg har hatt en veldig trivelig og selvstendig jobb. Den største oppgaven for konduktøren er å ivareta sikkerheten, og så ta vare på de reisende slik at de får en god tur, sier Helge.
Det største uhellet han har opplevd i jobben som konduktør, var da det gikk et ras nord for Trofors stasjon og toget sporet av. Ingen ble skadet.
Uniformen
Nå har han klargjort den gamle konduktøruniformen etter ønske fra Støren historielag, for å stå klar når Sommertoget ruller inn på stasjonen 5. juli.
Rotter seg sammen og lager storkorps
Halvorsen forteller at uniformene hadde ulikt utseende. Det kjørende personalet som lokomotivførere, hadde sølvsnorer på uniformen. Togføreren hadde blå markering på lua. Stasjonspersonalet hadde gullsnorer, og det samme hadde trafikkstyreren. Disse hadde rødt bånd på lua.
Det grønne flagget konduktøren holder i hånda, benyttes til å gi signal til togføreren om at det er klart til avgang. Nå til dags benyttes telefon på de fleste togstrekningene, forteller Halvorsen.
Tidligere generasjoner
Oldefaren hans startet på Rørosbanen som banevokter da Rørosbanen ble åpnet i 1877. Så fulgte bestefaren i sin fars fotspor, og han var lokomotivstallbetjent på Rørosbanen til 1921. Da Dovrebanen skulle åpnes i 1921, ble det overtallighet på Rørosbanen fordi det var ventet passasjersvikt på Rørosbanen og økt trafikk på Dovrebanen. Familien var bosatt på Røros, og bestefaren fikk beskjed om at dersom han ville ha fortsatt jobb i jernbanen, måtte han flytte til Støren.
– Bestefar reiste i 1921 til Støren, og fikk se alle de 15 boligene som var bygd for personalet på Dovrebanen. Boligene hadde innlagt vann og vannklosett. Så reiste han tilbake, og fortalte kona at familien skulle flytte til Støren. Min far var da 11 år, forteller Halvorsen.
Faren til Helge fikk seg jobb på lokomotivstallen der det ble slutt etter at damplokomotivene ble tatt ut av bruk, og senere på Marienborg verksted i Trondheim.
– Jeg har to sønner, og begge jobber i staten. Ingen av dem i jernbanen, men i yrker der de bærer uniform. Når jeg skal besøke sønnen på Kløfta, reiser jeg med tog, forteller Helge.
Fantorangen og Perla kommer til Støren
Stasjonen
Den største endringen synes Halvorsen er at det ikke lenger er mulig å kjøpe billett på Støren stasjon selv om den er betjent hele døgnet. Støren fikk stasjon da Størenbanen ble åpnet for drøyt 150 år siden. I april 1940 ble stasjonen og to betjeningsboliger bombet av nazistene. Ett år etterpå hadde nazistene fått opp en ny stasjon. Denne hadde en etasje, og ble senere bygd om med godsavdeling og spisevognselskapet hadde base for togvertinnene.
Boligene
Av de 15 boligene for jernbaneansatte, er bare fire igjen. De 15 boligene hadde totalt 60 leiligheter. Alle er i privat eie. En bolig ble flyttet til Stavne. Jernbanepersonellet overnattet på stasjoner, mens de i nyere tid har bodd på hotell, forteller Halvorsen.
Fra stasjonen kan en se til «Oppå bakkan» der det står tidligere jernbaneboliger. Ett av husene, bolig 14, er det tidligere barndomshjemmet til Halvorsen.
– I samme bygg bodde det fire familier. Da var Støren sentrum her, og riksveg 50 gikk forbi. Det var mye trafikk på veien og mange unger. Like ved var apoteket, forteller Halvorsen.
I nabohuset, bolig 13, bor Ole Rogstad som var banearbeider og Oles far jobbet også hos NSB.
Setter minikirke på perrongen
27. juni starter NRKs Sommertoget, og 19. august kommer Sommertoget fram til endestasjonen Sarpsborg. I løpet av åtte uker er toget innom 118 kommuner.
Flere stopp
5. juli går Sommertoget på strekningen Hommelvik - Støren. Toget har en 10 minutter lang stopp ved Melhus skysstasjon, og det blir også 10 minutters stopp på Lundamo. Det kommer til Støren den dagen klokka 13.33. På Støren blir det feiring av Sommertoget, og kultursjef Arnfinn Solem oppfordrer folk til å finne fram gamle jernbaneuniformer. Solem utelukker ikke at det kan bli en smakebit av Jernbanekaka, en matrett som ble til da det var mange jernbanearbeidere i Midtre Gauldal. Jernbanelinja går gjennom flere tettsteder i Midtre Gauldal og Melhus, og både før i tida og nå har toget stor betydning.
Over 150 år siden
I 2014 var det storfeiring på Støren stasjon for å markere at det var gått 150 år siden Throndhjem-Størenbanen ble åpnet, og jernbanedirektøren fikk svingt seg da Bør (Torstein Fossmo) tok en tango for to. Lokalt ble betegnelsen «Opptrænet» benyttet. Rørosbanen ble bygd mellom Hamar og Støren i perioden 1862-1877.
6. juli drar Sommertoget fra Støren stasjon klokka 11.05, og så blir det stopp i Soknedal 11.25 der det blir 16 minutters pause. Deretter går turen sørover hvor Berkåk er neste stopp.