21. til 23. april er det klart for årets fylkesmønstring i UKM i Sør-Trøndelag, og det blir nok en folkefest for kulturinteressert ungdom fra hele fylket.

Les også: Travle tider for Ingrid og Sivert etter påske

Trønderne ser ut til å være gode på å få til folkefest av UKM. 3,2 prosent av alle 10 til 20-åringer i hele Norge deltok på ungdomsmønstringen i 2016, mens i Sør-Trøndelag var tallet 6,4 prosent. I Midtre Gauldal deltok hele 19 prosent – nesten én av fem ungdommer. Her regnes også barn på åtte og ni år med i tallet, da de arrangerer Barnas kulturmønstring i tillegg. Hva den høye deltagelsen i UKM i Sør-Trøndelag skyldes, er vanskelig å sette fingeren på. Det er sammensatte årsaker, mener daglig leder for UKM Norge, Torstein Siegel.

–Den enkle forklaringen er at kommunene har et bra system som virker, og en slags tradisjon for at UKM er bra og at det er attraktivt å være med, sier han.

Les også: Slår på stortromma for korpsene

Politisk og administrativ velvillighet er viktig for å legge til rette, legger han til, men det aller viktigste er de som jobber med det til daglig.

–At de evner å gjøre det relevant, og ikke bare sklir på gammel rutine, det er viktig.

Planlegging og frihet

Planlegging er også helt essensielt, mener UKM-lederen.

–At noen tar tak og legger en god plan, og at ungdommen involveres. Det er for sent å ta tak en uke før fristen går ut, fastslår han. De kommunene som har stor deltagelse i UKM, har ofte latt ungdommen få ta del i planlegging og gjennomføring i stor grad, uten at det slippes helt tak i den overordnede kontrollen.

–Det er en viktig balansegang, sier Siegel.

–Involver ungdommen!

Ikke bare eierskap, men også nærhet til arrangementet, nevner han som en suksessfaktor. Dette tror han er årsaken til at mindre kommuner stort sett har større deltagelse enn store kommuner og byer.

Det at ungdommen selv blir involvert, gjør også at det blir mindre arbeid på de voksne, og at det stadig blir en rullering av mennesker som kan komme med nye ideer og innspill. Det er lett å miste gløden hvis man har jobbet med dette i tretti år, sier Siegel. Han har overvært mange kommunesamlinger i UKM-sammenheng, og felles for dem som lykkes aller best, er gløden.

–De brenner fortsatt for dette!

Kulturskolen er viktig

Kulturskolens rolle er også klar: I kommuner hvor kulturskolen har nært samarbeid med UKM, er deltagelsen høyere. Tidligere var UKM nesten en motsats til kulturskolen, og var en kulturmønstring for de uorganiserte, og de som tilhørte fritidsklubbmiljøene.

Siden har kulturskolene vokst, og fritidsklubbene mer eller mindre forsvunnet, og samarbeidet mellom kulturskolen og UKM har blitt tettere. I tillegg er det et tett forhold mellom disse og Den kulturelle skolesekken. Dette benytter de mest bevisste kommunene seg av, blant annet til å holde kurs og kulturverksteder i forbindelse med UKM.

Antall deltagere i UKM har sunket de siste årene – Hele ti prosent på ti år. Men tallene er ikke så negative som de ser ut til, forsikrer Siegel.

–Antallet innslag er ikke så mange færre, men det er færre band og store grupper. Det er rett og slett vanligere i dag å være singer-songwriter, enn å spille i et band med fire-fem medlemmer, sier han.