Før helga vedtok representantskapet i Gaula elveierlag de nye fiskereglene for neste år. Sekretær Torstein Rognes opplyser at målet med de nye reglene er å spare gytefisken, slik at Gaula kan produsere opp mot sitt optimale.

– Grundige målinger viser at vi utnytter produksjonskapasiteten i Gaula-vassdraget for dårlig. For å utnytte dette potensialet må vi ha tilstrekkelig antall gytere. Å sette begrensninger

på uttaket av fisk er helt nødvendig, sier Torstein Rognes.

Representantskapet i Gaula elveierlag vedtok de nye reglene med stort flertall. Den nye sesongkvoten blir på fem laks, derav to storlaks over 80 centimeter. I fjor lå begrensninga på åtte laks, og maksimalt tre storlaks. Fisk som blir gjenutsatt ligger ikke inne i disse tallene.

Hunnlaksen blir fortsatt fredet i juli og august, slik som i år. Det samme gjelder sjøørret. Døgnkvoten skal fortsatt ligge på én laks.

Et annet nytt vedtak er at det innføres lett fiske i sideelvene hele sesongen. Det vil blant annet si fiske med flue og mark uten søkke. Tidligere ble det innført lett fiske bare ved liten vannføring.

– Undersøkelser viser at sideelvene er spesielt viktig for gyting og oppvesktområder for småfisk. Nå ønsker vi å skåne sideelvene for en del av belastninga på grunn av fiske. Det blir viktig å bygge opp laksestammen i Gaula igjen, og da har vi ikke råd til å la gode gyteplasser stå tomme, sier Torstein Rognes.

Under møtet i representantskapet i elveierlaget ble det fremmet forslag om å frede all laks over sju kilo, men dette fikk bare to stemmer.

– Hvor sikker er dere på at tiltakene som innføres er tilstrekkelige?

– Vi har gode data å bygge på, og mener de begrensningene som ble vedtatt er forsvarlige for å utvikle en framtidig god laksestamme. Gytegroptellingene viser oppgang fra i fjor til i år. Hva som er godt nok kan sikkert diskuteres, og svaret får vi ikke før til neste høst. Hvis ikke dette er nok må vi vurdere hardere restriksjoner i 2015, sier Torstein Rognes.

– Vi får reaksjoner på alle innskjerpinger vi foretar oss, men de fleste fiskere har forståelse for at det å sikre vassdragets ressurser er overordnet mer kortsiktige hensyn, sier Rognes.

– Hva blir konsekvensene for Gaula som attraktiv fiskeelv når begrensningene innskjerpes ytterligere?

– Det dårlige fangstresultatet for 2013 gir nok større negative effekter enn de nye fiskereglene. Begrensningene vil fortsette utviklinga vi ser mot mer utsetting av laks. Gaula ligger fortsatt lågt når det gjelder andelen gjenutsatt fisk. Ellers er det vanskelig å si nøyaktig hvordan begrensningene vil slå ut, sier Rognes.

Samtidig med de nye fiskereglene ble det også innført et krav om evaluering i første halvdel av juni, når man har oversikt over innsiget av laks. Oppsynet i elva skal også økes.

Iver Tanem er rådgiver innen vannforvaltning hos Fylkesmannen, og var observatør på møtet på Støren. Han tror de nye fiskereglene gir et godt handlingsrom.

– Dette er en smidig måte å regulere beskatninga på. Mange hensyn skal ivaretas, men jeg synes alle må gi de nye reglene en sjanse. Særlig viktig blir evalueringa tidlig i sesongen, sier Iver Tanem, og tror forståelsen hos fiskerne er god.

– Hvor godt faglig forankret mener du forvaltninga i Gaula er?

– Det kommer mye forskning og oppdatert informasjon om Gaula, og dette brukes på en god måte. Mitt inntrykk er at forvaltninga gjør det de kan for å holde seg oppdatert, og er på hugget i forhold til å skaffe seg kunnskap, sier Tanem.

Les Trønderbladet: Dette er sjefen i Gaula