Tellinger fra helikopter har de siste ti åra vist rundt 300 gytegroper mellom Støren og Melhus sentrum. I fjor viste utviklinga en dramatisk reduksjon til 82. Tellinger sist fredag viste 147 gytegroper.
– En gledelig utvikling, men fortsatt ikke godt nok, sier Torstein Rognes, sekretær i Gaula fiskeforvaltning.
Tallene viser at det er særlig gytinga ovenfor Gaulfossen som har tatt seg opp igjen.
– Dette kan tyde på at situasjonen er under bedring. Vi foretar ikke tellinger ovenfor Støren, verken i Gaula eller Sokna. Det er grunn til å tro at den positive utviklinga fortsetter oppover i elva, sier Rognes.
– Hva er grunnen til de svake resultatene nedenfor Gaulfossen?
– En teori er at bunnforholdene i elva kan ha endret seg. En annen årsak kan være at det har vært for stort uttak i noen år, sier Rognes.
Han ser at laksen er ganske stedbunden i valg av gyteplasser fra år til år.
– Hva er godt nok når det gjelder antall gytegroper?
– Vi bør ligge på 300, som er snittet de siste ti åra. Dødeligheten i sjøen har økt på grunn av svakere næringstilgang og lusproblematikken. Særlig det siste. Antall gytinger i elva må derfor opp for at resultatet skal bli tilfredsstillende. Samtidig er det viktig å påpeke at antall gytegroper bare er én enkeltfaktor som påvirker laksebestanden i framtida, sier Rognes.
Svake år for gyting i 2012 og 2013 kan gi seg utslag i mindre laks om fem til seks år. Eggene som nå ligger i elvegrusen klekkes neste år. Yngelen lever i elva i to til tre år, og tilbringer deretter et til to år i sjøen, før den vender tilbake til Gaula som attraktiv fiskefangst.