I snart 16 år har Trond Henrik Reitan ventet på at en setervei i Flåmarka kan bygges. Nå setter han sin lit til at stortingsrepresentant Torhild Aarbergsbotten kan få fortgang i saken.
Les også: Fylkesmannen stopper setervei igjen
For andre gang er saken om seterveien i Landbruksdirektoratet, og Reitan reiser spørsmålet om ikke seterveien snart er utredet nok.
Mye brukt
– Norge har tre prosent landbruksareal. Regjeringa ber oss om å bruke utmarksbeitene mer. Seterveien vil gi meg muligheten til å ha dyr på setrene, og den er også til glede for allmennheten, sier Reitan.
Heltidsbonden viser til at Flå IL i fjor fikk ildsjelprisen, og at trimtilbudet er en viktig årsak.
Les også: Flå IL feiret ildsjelprisen ved å gå på tur fra Rangåaveien
– Idrettslaget henger opp trimposter på setervoller. Nesten 1000 har besøkt Bortenvollen. Nesten 300 har skrevet under på at de ønsker at grunneierne skal lykkes med seterveien, forteller Reitan.
Trenger beiter
I 2000 ønsket flere grunneiere å utbedre seterveien. Trond Henrik Reitan er en av dem, og han ønsker å ha en mer farbar setervei slik at det skal være mulig å ha en mer aktiv bruk av setrene. Han er heltidsbonde, og er avhengig av beiteområder for å ha nok fôr til husdyrene etter at han sluttet med melkeproduksjon.
Les også: Nok en runde med seterveg i Flåmarka
– Før kunne bønder være tre uker på setra og slå gresset fordi de hadde drenger på gården som tok seg av gårdsdrifta. Slik er det ikke lenger, sier Reitan.
Inngrep
Utbedring av seterveien har vakt protester, og saken er altså for andre gang i Landbruksdirektoratet. Reitan forteller at motargumentene har vært at Flåmarka skal være inngrepsfri sone i Trondheimsregionen, og at friluftsinteressene må være godt utredet først. Blant annet har grunneierne fått opplyst at det må utredes hvordan seterveien påvirker elgbestanden, strandsnipe og hønsehauken. Selv mener de at de kan ta vare på for eksempel hønsehaukreir om de får vite hvor de er.
– Det vil ikke bli et inngrep, men et hjulspor, sier grunneier Stein Eidsmo Hova.
Reitan mener området er preget av mangeårig landbruksdrift fra før, og at grunneierne har ønske om å ta vare på naturverdier.
– Hele Norge er et resultat av jordbruksdrift, mener Reitan.
To ganger har en enstemmig komité for teknikk og miljø i Melhus støttet seterveien uten at det har nådd fram hos sentrale myndigheter. Komiteleder Mikal Kvaal (H) har forståelse for at Fylkesmannen setter ned foten for bygging i strandsonen, men han mener at lokalpolitikere må få bestemme i saker som denne som dreier seg om seterveien.
Varaordfører Stine Estenstad (H) har bedt stortingsrepresentant Torhild Aarbergsbotten (H) om å se på saken.
– Høyre har alltid vært opptatt av overformynderiet. Jeg tror ikke det er mange seterveier i Norge som er bedre utredet enn denne. Dette er en liten vei som skal grøftes opp, og det handler om å opprettholde setervoller. Det er jo en ny trend der folk vil tilbake til setervollene. Her kan folk få en mulighet til å gå til setre og få kjøpt seg en kopp kaffe og ei vaffel, mener Estenstad.
Vil spørre sentralt
Stortingsrepresentant Aarbergsbotten var fylkespolitiker inntil hun rykket inn på Stortinget, og hun er godt kjent med saken om seterveien fordi den har versert 10 år i fylkeskommunen. Nå mener hun det er på tide at saken blir ferdig behandlet i Landbruksdirektoratet.
– Det kan ikke være stadige omkamper. Nå kommer jeg til å etterspørre saken i næringskomiteen og jeg vil ta opp saken internt i Høyre for å høre om ikke saken kan bli avsluttet. Regjeringa har slått uttrykkelig fast at bruken av utmarksbeiter og setervoller skal økes, sier Aarbergsbotten.
