Grunneiere ogforskere har slått seg sammen om en metode som skal hindre at elgen spiser oppskogen.

 Rundt120.000 elg går løs på norske skoger om vinteren. Det går særlig hardt utover ung furuskog, som ofte er den eneste tilgjengelige maten.

– En elg kan spise opp mot 10 kilo furu i døgnet. Den spiser den friskestedelen av treet, helst skuddene. Til slutt dør treet, sier fagsjef Jo IngeBreisjøberget i Statskog.

Hedmark er det klart største skog- og elgfylket, og skogeierne i andelslagetGlommen Skog har anslått at skadene i Hedmark kan være mer enn 450 millionerkroner i året når alle følgeskader regnes med.

Skadene er ikke bare økonomiske. Når trærne blir borte, forsvinner ogsåinsekter som lever der, og dermed også næringsgrunnlaget for enkeltefuglearter.

Tett

I januar startet skogeiere og Høgskolen i Hedmark et forskningsprosjekt somskal gjøre skogen bedre rustet mot de sultne elgene. I Trysil skal det blantannet dyrkes fram så mye furu at skogen tåler elgens beiting.

Prosjektet foregår på tre områder på 20-30 kvadratkilometer hver, to av dempå Statskogs grunn. Målet er å ha både mye skog og mange elg.

– Alene å skyte mer elg er sannsynligvis en dårlig løsning. Elgen flytterseg over store områder om vinteren på jakt etter mat. Sjansen for bokstaveligtalt å treffe riktig elg i oktober, er liten, sier Breisjøberget.

Mer og tettere furuskog skal øke andelen uskadde trær.

Lager fristelser

Når elgen har spist på et tre, fortsetter den å spise på det senere. Deandre får stå. Forklaringen er at det avspiste treet kompenserer ved å bli meraktivt og frodig enn naboene, og sannsynligvis mer smakfullt.

Den kunnskapen skal elgprosjektet utnytte.

– I vanlig ungskogpleie tas trær vekk for å gi nok vokseplass til degjenværende, men også mindre mat til elgen. I prosjektet kapper vi av halvetreet i stedet for å fjerne det helt. Elgen vil foretrekke å spise disse trærne,sier professor og prosjektleder Christina Skarpe ved Høgskolen i Hedmark.

Den praktiske jobben i skogen gjør skogsarbeidere, mens Skarpe ogforskningsteamet på høgskolen står for registreringer og analyser.

– Metodene er til dels prøvd ut i Sverige, men i mindre skala. Størrelsen påprosjektet er en viktig faktor her, vi får prøvd ut hvordan flere faktorervirker sammen. Lykkes vi med dette, vil det få stor betydning for skogen iresten av Norge også hvis skogeierne tar metodene i bruk, sier Skarpe.

Trøtt type

Om vinteren trekker elgen til områder med lite snø og mye furu, som regelned mot dalbunnene.

– Elgen kan virke nesten tam om vinteren. Grunnen er at den går påsparebluss. Maten de spiser om vinteren har ikke nok energi i seg, sier Jo IngeBreisjøberget i Statskog.

En del steder fôres elgen med utplasserte rundballer med høy. Målet er åholde elgen unna veier og jernbanespor. Enkelte mener metoden er å gjøre elgentil husdyr. Ifølge Breisjøberget har elgen også for vane å spise furu rundtmatstasjonene som dessert.

Om elgen virker slapp, kan den likevel bli sint og gå til angrep når denføler seg truet.

– Hold avstand, selv 50 meter kan være nærmere enn den liker. Ser den rettpå deg med reist hode og ørene oppover, har den ikke bestemt seg for om denskal løpe fra deg eller etter deg. Da kan det være lurt at du brukertenkepausen til å trekke deg rolig unna, sier Breisjøberget.

ELGPROSJEKTET:

1. Først markberedning for å få opp mer og tettere skog. Humuslaget, det vilsi mose, barnåler m.m., fjernes fra bakken med spesialmaskiner slik at frø frafuru får lett vei til den mineralrike jorda i det blottlagte underlaget.

2. Når det har kommet opp et bestand av furu, bedrives ungskogpleie, det vilsi tynning for at de beste trærne skal få bedre plass. Men i stedet for å tavekk hele treet, kappes treet over de nederste greinene. Treet blir frodig ogfristende elgmat fordi det er ekstra mye i vekst.

3. Under skogsdrift legger hogstmaskinene granbar, kvist og greiner foranseg som en gate å kjøre på med god bæreevne. Elgen spiser ikke bar av det somligger for lavt. Som en del av prosjektet skal avkappet materiale undervinteren utnyttes til elgfòr ved at det støttes opp mot andre trestammer, forat det ikke snør ned. Sånn kommer også bar og skudd i tilgjengelig elghøyde.

Kilde: Newswire