Tore Ramlo, daglig leder i Ramlo Sandtak, var til stede i kommunestyresalen på mandag, da kommunestyret hadde planprogrammet til behandling.

– Vi er 40 ansatte, og leier inn underentreprenører. Vi sysselsetter 70 til 80 lastebiler daglig, fortalte Tore Ramlo kort da han presenterte firmaet for politikerne.

Innspill

Det er Multiconsult som har utarbeidet planprogrammet for firmaet, og derfra presenterte Sissel Enodd prosjektet for politikerne.

Olaplassen ligger nord for Støren sentrum, og vest for Håggå bru og Gaula, ovenfor Kvasshyllan. Multiconsult har nå kjørt en prosess hvor de har utarbeidet et planprogram. Det er lagt ut til offentlig ettersyn og høring. Kommunestyret godkjente planprogrammet, mot én stemme: Venstres vara Randi Rognes.

Det har kommet inn innspill til planoppstarten fra flere instanser: Fylkeskommunen, Norges vassdrags- og energidirektorat, Direktoratet for mineralforvaltning, Jernbaneverket, Statens vegvesen, Fylkesmannen og Mattilsynet.

– Vi har gått noen runder. Jeg har forstått at dere politikere er litt skeptiske. Det er noen utfordringer med prosjektet, som vi har sett mer på, sa Sissel Enodd fra Multiconsult da hun presenterte planprogrammet.

Utfordringene

Planen til Ramlo Sandtak er å bygge ny adkomstvei på nordsida. Området som er tegnet inn er på 120 mål. Enodd la frem det som er hovedutfordringene med å etablere sandtak: Transport, visuell virkning, støy, støv og vann.

Enodd skisserte at det i snitt vil kjøre mellom 20 og 22 lastebiler per døgn opp til grustaket. Men 90–95 prosent av denne trafikken skal nordover, og med et fortsatt kryss ved Haga bru også når ny E6 kommer, vil ikke Støren sentrum merke mye til denne trafikken, ifølge henne.

Fra E6 vil grustaket være så vidt synlig. Kvasshyllan gård ligger på samme nivå som det området der grustaket etter planen skal etableres.

– Det er flatt, men det er skog og terreng mellom grustaket og gården. I tillegg skal det stå igjen en buffer fra grustaket mot gården, sa Enodd.

Støy

Støyen vil ligge på opp mot 50 desibel et område rundt grustaket, og i denne sonen ligger det bolighus. Enodd sa det vil være nødvendig å bygge støyvoll mot disse husene.

– Men det blir ikke beskrevet som en problematisk situasjon, sa hun.

Støv kan være et problem til tider, sa Enodd. Det vil støve, men målingene som er tatt viser at det er grove masser i grustaket.

Bekymring for det vernede vassdraget Gaula er også nevnt. Både sand og grus, olje og drivstoff kan være kilder til avrenning. I tillegg klorkalsium, som brukes for å redusere støv fra grustaket.

– Men herfra renner ingen bekker direkte ned i Gaula. Det er liten sannsynlighet for at elva blir tilslammet, sa Enodd.

Til slutt framholdt hun de positive effektene av at det etableres et grustak. Tore Ramlo skisserer at det vil være behov for tre arbeidsplasser på selve grustaket.

– I tillegg vil det ha ringvirkninger i transportbransjen, og det gir inntekter til kommunekassa. I tillegg kan man her samordne og løse utfordringen med å bygge ny vei til Furukollen (et annet grustak, red.anm.), sa Enodd.

Det anslås at grustaket kan bli 100 meter dypt, når all grusen er hentet ut.