Det er 15 år siden Frida ble født, og hun har nådd en meget høg alder til å være ku. To dager før morsdag fylte hun år, den 10. februar. Frida ble feiret med kake for gårdens folk, avløser og Tines produsentveileder. Kua setter nemlig en annen rekord, som henger enda høgere blant bønder. Gjennom livet har hun produsert 100.000 kilo mjølk. Både Arnt Olav Halseth og produsentrådgiver Ellen Syrstad kjenner bare to kyr i Skaun kommune som gjennom tidene har passert denne milepælen. Ellen Syrstad har til og med navnene på dem. Det er Granøy og Jørgine, fra to nabobruk i Rigrenda. Nå kommer også Frida inn i kyrnes «Hall of fame», 100-tonnsklubben. Så klart er det verdt å feire!

Det kan være vanskelig å forestille seg en mjølkemengde på 100.000 kilo. Men du kan ta et vanlig bolighus, og fylle første etasje med mjølk i én meters høgde. Da har du en slik mengde.

Ei slitesterk ku

Det er ikke rart at juret på kua begynner å bli utslitt, for å bruke bondens uttrykk. Celletallet i mjølka brukes for å måle kvaliteten, og det fyker opp og ned som en jojo, typisk for ei gammel ku, sier Arnt Olav Halseth. Beina varer heller ikke i all evighet. Som med alt annet husdyrliv går det nå mot slutten for kua.

– Hva har gjort at du har beholdt den så lenge?

Kua har vært uvanlig godt og solid bygd, og den har vært slitesterk. Den har utnyttet grovfôret godt, og har produsert mer mjølk enn de andre på samme mengde kraftfôr. Dessuten har den hatt et godt lynne og gode morsegenskaper, sier Halseth.

For to år siden fikk kua andrepremie på den store landbruksmessa i Stjørdal. Da ble eksteriøret bedømt, og det var bare et godt brukt jur som trakk ned poengsummen.

Kom som liten kalv

Frida kom som liten kalv til gården på Skjetnan i Viggja. Arnt Olav fikk svært mange oksekalver i kuas fødselsår 2002, mens en nabo fikk mange kukalver. Derfor byttet de to kalver, og slik kom Fridas gode gener inn i fjøset hos Halseth.

– Jeg har bevisst brukt kukalver etter Frida for å bygge opp buskapen. Mange av de gode egenskapene hennes har fulgt med til nye kyr. Og jeg ser at alle har anlegg for høg levealder. Den hittil eldste kua som ble slaktet hos meg var ei ku fra Frida, hennes andre kalv, som ble 11 år. Det er også en høg alder til ku å være, sier bonden.

Oksekalver etter Frida har ennå ikke blitt satt inn i produksjon hos Geno, som er avlsorganisasjonen for Norsk Rødt Fe. Her er nåløyet svært trangt, men ei Frida-kvige i fjøset i Viggja har fått super-sæd, og hvis dette blir en oksekalv er det håp.

Geno gir en liten påskjønnelse til kyr som passerer 100 tonn i produksjon. Da blir det diplom til bonden og fem gratis sæd-doser i fjøset. Ikke til Frida riktignok, for hun er på tur ut, og er uten kalv i vinter.

– Svært uvanlig

Produsentrådgiver Ellen Syrstad sier det er svært uvanlig at kyr kommer opp i så høg alder som Frida. Hun kjenner til ei ammeku i Skaun kommune som er tre måneder eldre enn Frida, men som vanlig mjølkeku har Frida rekorden.

For noen tiår siden var det kanskje mer vanlig. På 80-tallet begynte man å måle celletall i mjølka, og det ble viktigere med topp kvalitet. Derfor ble det vanligere å ta ut de eldste kyrne. I dag er det også mer fokus på dyrehelse og fruktbarhet, sier Ellen Syrstad, som har vært rådgiver for mjølkebønder i over 36 år.

Hun er godt kjent på gården hos Arnt Olav Halseth, og gir bonden det aller beste skussmål.

– Arnt Olav er meget husdyrinteressert og svært engasjert i det han gjør. Han har vært leder i Skaun produsentlag i en årrekke, og legger ned stor arbeidsinnsats som bonde og i miljøet ellers, sier Syrstad.

Vemodig

Arnt Olav sier det blir vemodig å kvitte seg med den gamle kua. Men nå er det slutt på ku-livet. Tennene begynner å bli dårlige, og jurhelsa skranter. Alderen er bestemt, 15 år og tre dager.

– Jeg skulle ønske at jeg ikke var heime når dyrebilen kommer på mandag, men forskjellige ting gjør at jeg må være på plass. Man får helt klart et forhold til dyr, som gjør det krevende når de forlater fjøset. Frida har aldri løftet en fot, og hun har aldri hatt mjølkefeber. Det har vært ei frisk og god ku. Men hun har aldri vært den som kom bort til meg, og helt siden hun var kalv har hun aldri vært særlig kjælen av seg, sier Arnt Olav til trøst.

Bonden vil heller se framover, og gleder seg over at Fridas gener lever videre i fjøset. Her står hele rekka, fra døtre til tipptippoldebarn.